Kafka på stranden.

I denne boka møter vi 15-årige Kafka Tamura, som har rømt hjemmefra. Han rømmer fra sin dominerende kunstnerfar. Han vil lete etter sin mor og søster som forlot han som 4-åring. Kafka klarer seg bra, mens han er på rømmen og møter mange hjelpsomme mennesker som tar vare på han. Bare noen dager etter at Kafka har rømt hjemmefra, blir faren funnet drept og Kafka blir etterlyst.
Parallelt med historien om Kafka, møter vi en middelaldrende mann, Nakata, en mann uten hukommelse og evner til å lære. Men han kan kattespråket. Nakata har trolig noe med mordet på Kafkas far å gjøre.
Etter hvert veves disse to skjebnene sammen.

Kafka på stranden er en spennende bok av Haruki Murakami, en vakker bok, en episk bok, en litt overnaturlig bok. En bok som må nytes.

Les mer om boka her.
9

Linfruen av Julia Franck

Hvordan går det med den 7-årige gamle gutten som moren Helene etterlater seg på en liten jernbanestasjon i Vorpommen i 1940-årene i Tyskland.

Romanen tar oss med inn i to tidsperioder med to verdenskriger. Et dramatisk kvinneliv skildres, og det er samtidig en stor familieroman som beveger en, der Helenes mor er sterkt fraværene p.g.a. psykiske årsaker. Meget godt skrevet og spenning til siste slutt.

7

Hvis Gud vil av Niccolò Ammaniti

Inne i denne historien veves et mangfold av livsskjebner som påvirker, konfronterer og dominerer hverandre.

Historien er fra Italia og begynner i rolige ordelag med en alkoholisert enslig far og hans tenåringssønn. Etter hvert bilr vi fanget inn i de forskjellige venners skjebner til de to. Det utarter deg til en utrolig spennende bok, der du blir fanget, og bare må lese videre for å se hvordan alle disse moralske dramanene ender.

En utrolig bok. Anbefales på det sterkeste.
9

Å arve Palestina

S. Khalifeh er "en av Palestinas mest anerkjente forfattere, og ansett for å være den første feministiske, palestinske forfatteren.", skriver Aftenposten.
Hun vil holde årets Bjørnson-forelesning om undertrykking og frihet under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer.

I boken ARVEN letter forfatterinnen sløret, som bildelig eller bokstavelig, dekker det europeiske blikket rettet mot dette ikke-landet. I motsetning til de fleste, tar hun svært lite parti. Hun beskriver en Palestina hvor hverken alle er terrrorister, eller drivgods. Men alle tynges av mange år med tap, mismodighet, og svært lite håp.

Familien som beskrives i boken er ingen unntak. Vi følger en far, to av sønnene hans og en datter. Rundt dem et titall fargerike bi-personer som krestser omkring med hver sin personlighet, sine drømmer og sine frustrasjoner.

Kritikken fra Aftenposten, som titellen her er lenket til, ser i romanen visse fellestrekk med den russiske skrivemåten. Jeg må si meg enig. De tre barna minner meg så mye om brødrene Karamazov: den dumme brautende, den reflektert intellektuelle og den snille, full av ubrukt kjærlighet. Den tette atmosfæren med så mye viktig usagt, og så mye unødvendig prat, har også noe felles med både Tsjekhov og Dostojevskji.

Ikke så vanskelig å lese, men mye refleksjon underveis hvis du vil!

7

Tarantella av Thierry Jonquet

Som Washington Post skriver på framsiden av boka: Genial, elegant, skummel.

En enestående liten kriminalfortelling på bare 162 sider. Her er det ingen etterforskning og ingen mord. Men noe har skjedd en gang for lenge siden, og hevn er vel en del av spillet.

En krimelsker som jeg, syntes at det var befriende med bare en spennende historie , med få personer involvert, og med et driv som gjorde det vanskelig å legge fra seg boka.
Les boka og se fram til den overraskende slutten.

Les mer om boka her
9

Rød sand av Zoë Ferraris

En krim bok om Saudi-Arabia. Forfatteren har selv vært gift og bodd i landet, og skulle være et vitne å stole på.

Intrigen i boken er klassisk: en ung gifteklar jente fra overklassen forsvinner og drukner...i ørkenen. Nayir, orkenføreren til familien, er satt til å undersøke hvordan dette kunne skje.

Plotten gir forfatteren anledning til å beskrive et samfunn med normer så fjerne fra våre. De fleste familiene har bakgrunnen sin i tradisjonnelle beduinske storfamilier. Islam er altomfattende, og pålegger enhver en måte å leve på, som kunne få den minste feminist av leserne å se rødt. Forfatteren utøver ingen kritikk, slik er det bare. Det er opp til leseren å gjøre seg en mening. Dette gjør at boken er så mye mer enn en kriminal fortelling. Prøv den!
8

Om å eldre

Dagen og dagene av Tordis Ørjasæter er en liten bok på 109 sider, som leses i et blunk.

Å bli eldre og gammel enkefrue/mann er ikke noe fristende framtid for noen av oss. Likevel er det en av de sikreste ting som vil skje ubønnhørlig.

Forfatteren har selv gått gjennom prosessen. Hun må bare blir eldre alene! Tross temaet, er boken svært trøstende ikke bare for dem som er i samme situasjonen, men også for oss som håper å ha mange gode år igjen sammen, og som "aldri skal bli gamle".

Forfatteren kler følelsene sine nakne, vi føler oppriktigheten, håpløsheten og håp i alt hun beskriver.

En bok som burde blitt lest av mange, og som ville øke forståelsen for alle de små eldre damene som treffes overalt.
8