Mine drømmers land

Jeg har vært så heldig og fått oppleve Australia i 1996 i 3 uker, og det er virkelig fortsatt mitt drømmeland. Men denne historien foregår mye tidligere, nemlig på 1800-tallet. Dette er første bind og handlinga starter i Cornwall i England. Der får vi kjennskap med familien Collins som tilhører arbeidsklassen og godseierens familie Treymayne. Meggan Collins oppvekst i gruvesamfunnet og familiens emigrasjon til Sør-Australia, der nye muligheter finnes i både gull og gruvedrift, leder oss inn i et drama med lidenskap, kjærlighet og dramatikk. Her skildres nybyggernes slitsomme hverdag.

Dette er en slektsroman med god fortellerstil. En god flyt i språk og handling. Klarer å holde leseinteressen oppe ved å levende skildre de ulike personers liv og levnet. En meget lettlest roman som det er godt å koble av med iblandt. Foreløpig finnes 2 bøker i denne serien, men forfatteren lover også bok nr. 3.
 7

Ulvetid - Tudor's tid

Som historikker har jeg et ganske tvetydig forhold til historiske romaner: jeg irriterer meg grenseløst over faktafeil, men lar meg forføre av en velskrevet roman.  I dette tilfelle, har jeg egentlig ikke nok kunnskap til å bedømme kvaliteten over faktaopplysninger som Hilary Mantell gir oss i boken "Ulvetid" [Wolf Hall, på engelsk], så var det bare å la seg bære av fortellingen. Hovedpersonen i roman er Thomas Cromwell. I historiebøkene forestilles han ofte som en stor, men kynisk statsmann, først og fremst interessert å tjene egen fremgang.
Tudor familien og Henrik VIII er i de siste årene blitt svært populære både i litteratur og i filmene. Livet deres overgår enhver diktning, og fascinerer publikumet.

I motsetning til mange forfattereog filmskapere, velger Mantell en litt vanskeligere synsvinkel. Hun tar utgangspunkt i Cromwell som individ, født i et samfunn som bryter opp med århundre gamle konvensjoner og tradisjoner. Han er slett ikke født med sølvskje i munnnen, men utvikler litt etter hvert en ualminnelig politisk teft, samtidig som han er "rett mann på rett plass" akkurat når det trengs mest. At han er svært lojal og står for de valgene han tar, gjør ham til en ganske karismatisk og tiltrekkende personlighet. Slike personer, særlig , hvis de har en fremtredende posisjon i samfunnet, blir svært eksponert både for kritikk og hagiografi. All ære til Mantell å minne oss gjennom romanen, at bak enhver historisk figur eller storhet, lever et menneske av kjøtt og blod, og at valgene som blir tatt ikke nødvendigvis var ment til å overleve den tiden de ble tatt i.

7

Ivar Nimme av Arne Hjeltnes.

Nok en bygderoman med humoristisk vri. Her møter vi grisebonden Ivar Nimme, som slett ikke vil rette seg etter de nye EU-direktivene som loven pålegger han. Han både kan og vil drive med griser slik han alltid har gjort. Men det blir ikke så enkelt når hele det korrupte kommunestyret går mot han. Så her blir det spenning og full fart. Ivar har venner, en nederlansk indianer, en bergensk advokat og dama på kafeen.

En roman som er lett å lese, underholdende, spennende og morsom. Man hører liksom stemmen til forfatteren når man leser.

7

En norsk tragedie av Jonny Halberg

Dette er en fornøyelig historie om en liten bygd som kan ligge hvor som helst i landet vårt. Historien starter med en brann og husets eier, Håkon, er sporløst forsvunnet. Husets frue, Fay Erle, flytter midlertidig inn hos naboen og romanens forteller, Mattis Grini.

Mye skjer rundt om i bygda og bygdas historie rulles opp etter hvert. Vi møter mange forskjellige personer, tause og innesluttede bønder, vakre damer som bader nakne og bygdas "krøsus" som vil kjøpe opp alle de andre.

Ikke en bygderoman av den gamle sorten med ulykkelig kjærlighet og happy ending, men gjenkjennende, underholdende og morsom.

6

Hjerter i Chili

Forfatter Laura Esquivel har her skrevet en herlig, frodig og original roman fra Mexicos revolusjonstid. Her er hete følelser og skjønne dufter. Hvert kapittel innledes med en meksikansk matrett som er nøye vevet inn i handlingen. Forbudt kjærlighet er dramatisk skildret på en humoristisk og burlesk måte.

En meget fornøyelig roman som er oversatt til 30 språk og som også er blitt filmatisert. Romanen er skrevet i genren magisk realisme.

8

De ukuelige optimisters klubb

I 1960-årene, var jeg mellom 8 og 16 år gammel. Jeg hørte de voksne snakke om Jean-Paul Sartre sine filosofiske sprell, om Albert Camus, som døde i en bilulykke. Ordet fellagha var injurierende og svartlistet av mange, bakerens hjelpegutt var tsjekisk, og der var det ikke greit å leve. Noen år etter, leste jeg Frison-Roche (en slags fransk Helge Ingstad) som beskrev absurditeten i Algeries frigjøringsprossesen. Så kom mai 1968!

Fortelleren Michel i Jean -Michel Guenassias roman er ca. 10 år eldre. Han også beskuer de vosknes verden. Ved en tilfeldighet inntrer han i en ganske lukket klubb i en brun kafé midt i Paris. Foreldrene har mer enn nok med sitt, og gutten får tid til å stifte beskjenskap langt utover det som kan forventes for hans alder. Klubben består av legale og illegale flykninger fra stalinismen som har hver sin historie og sine politiske tanker.

Storebror og venner er også svært opptatt av kommunismen, og krigen i Algérie. Onkelen og familien hans er pieds noirs (svarte føtter = franske statsborgere fastboende i kolonier i Nord-Afrika ). Diskusjoner går varmt både på klubben og rundt middagsbordet, og Michel forteller nærmest fra dag til dag.

Boken er et stort dykk i den nære fhistorien. Det genialet med romanen er å bruke guttens stemme for å oppsummere en tidsperiode som fremdeles påvirker både refleksjoner og politikken den dag i dag. Man lærer og husker ...nærmest uten å la seg merke det!

La deg ikke skremme av navn eller begivenheter som du ikke husker eller om du er for ung til å kunne huske: slå på Wikipedia, få en knapp oversikt over fakta, og dykk i boken du også, du kommer ikke å angre!

8

En sart , svart og rar kjærlighet

Romanen til Jan Chr.Næss fikk fram assosiasjonen til et snøfnugg: så lett å lese, så lett å trives med. Den beskriver en ganske banal kjærlighetshistorie: de møtes, de tiltrekkes av hverandre og de lever lykkelige alle sine dager.Men prøver du å slikke snøfnugg i deg, overlater det en liten besk smak, akkurat som en mandelkjerne, litt bittert, men full av sødme. Nå skriver jeg om boken, som om den var en årgangsvin, og den kan faktisk arte seg slik. Når romanen avsluttes, og leserusen legger seg, begynner "dagen derpå": hvem av de to har egentlig vunnet den store kjærlighetsgevinsten, hvem er egoist og hvem gir avkall, er det egentlig en kjærlighetsroman man har lest? Den som leser finner svaret som passer, men boken er verdt å bli lest, ikke minst på grunn av det perfekte omslaget laget av Stian Hole.
9