Snøstorm og mandelduft.

Snøstorm og mandelduft av Camilla Läckberg. Endelig en krim fri for pedofili, trafficking, overgrep, barnemishandling osv. Kun et drap og en oppklaring i ekte Agatha Christie stil.

Boka er kort og enkel og heldigvis godt under 400 s. bare 149 s.Helt sikkert ikke det beste Läckberg har skrevet, men grei å ha med på både tog og fly. Lett å lese og lett å ta med seg.

6

Hotellet på hjørnet av bitter og søt

Jamie Ford debuterer med denne nydelige historien fra Amerika på 1942-tallet. Dette er en meget sterk kjærlighetshistorie mellom japanske Keiko og den kinesiske gutten Henry. Her får vi føle det betente forholdet mellom amerikaner, japaneser og kineser under 2. verdenskrig. Vi får også innsikt om interneringen av familier med japansk avstamming etter Pearl Harbor. Japanesere som blir vilkårlig utsatt for arrestasjoner og deportert, er en skamfull del av Amerikas historie.

En varm og stillferdig bok som lever opp til sin tittel. En historie til ettertanke om forbudt kjærlighet på grunn av sin etniske bakgrunn.

8

Morgen i Jenin

Man kan lett sette seg inn i den frykten og håpløsheten som følger med i krigen mellom palestinere og israelere i denne boka. Den er beskrevet med en usentimental og usminket opplevelse. Vi følger den libanesiske jenta Amal sin oppvekst, der historien blir veldig nær og følsom i all sin grusomhet. Boka tar for seg inngrepet i en families skjebne som følge av kaoset som oppstår når en av familiens sønner blir stjålet av et israelsk ektepar. Her får vi et sjeldent nært innblikk i Palestinakonflikten.

9

Å vokse i flere kulturer

Det bør innrømmes at jeg har ikke lest boken av Assia Djebar som ble utgitt i høst.
"Stort er fengselet" forekom meg som enda en bok om kvinnenes situasjonen i den muslimske verden. De har florerte i de siste. De fleste har originale synsvikler, men det er tross alt andre tema som bør også utforskes.
Likevel, siden forfatteren skriver på fransk - og jeg leser jo så mye fortere språket -, har jeg tatt noen skritt i hennes verden.
Jeg har nettopp lest "Nulle dans la maison de mon père" (Ingenting i mitt farshus), 2007. Her beskrives barndommen i små episoder som antagelig ble avgjørende for den kvinnen hun senere ble. Hun dømmer ikke, hun bruker ingen revolusjonnære utrykk, hun er fremdeles svært respektfull når hun skriver om foreldrene, landet, franske kolonialismen.
Samtidig alltid underliggende står følgende spørsmål: hvem er jeg, som går på franske skole, snakker fransk, men tilhører en undertrykt kulturminoritet, hvem er jeg som slipper lett fra burka, driver med idrett, men lider under mennenes overalt værende blikk?
Språket til Djebar er absolutt nydelig, nuansert til minste begrep: slike nuanser kan alle menneske lære seg å bruke for å grave i egen fortid, og hente der det som gjør at "jeg er meg"!

Verkene til Assia Djebar er ikke en beskrivelse av en fremmende kultur, som får leseren å sukke om "hvor forferdelig alt dette er". Hun tar utgangspunkt i den dikotomien hun kjenner best for å hjelpe leseren fram i eget liv. For den saksskyld, vil en leser født i Oslo, og bosatt i Namsos antagelig kjenne igjen den kulturkløften av å være hjem, men ikke helt. Dermed kan man si at Djebar ikke bare relaterer fra en kultur som tiltrekker eller skremmer, men rører det universelle i en hver av oss. Les henne!

8

Om å sy livet sitt på vrangen!

Lenken som jeg kobler til, sier det meste om "Det broderte hjertet" av Carole Martinez.

Boken ble kjøpt som en "sommer-roman" med kjærlighet, sorg og glede, og antagelig fengende nok for å bli lest under en parasoll.
Jeg har nettopp lest den i OV (=fransk), og bør si meg litt uenig med Stinema. Originalspråket er skjønt og velbrukt: det bør har vært gjort et slett oversettelsesarbeid for at det skal oppfattes som pompøs. Men fransk er egentlig et forseggjort språk som kanskje kan lett mistolkes av realister.

Boken hadde tjent å bli litt avkortet eller fortettet. Både første og siste del innfrir, men midten er alt for lang og tildels unødvendig.

Nettopp p.g.a. språket, øker jeg bokens karakter fra 3 til 5. Men er du glad i Coehlo, ville du sikkert ha gitt den en 9.er!

Glassrommet av Simon Mawer.

Glassrommet er storstua til familien Landauer. Huset blir bygd av Liesel og Viktor Landauer. Et arkitektonisk kunstverk av et hus. Enkelt, storslått og vakkert. Og det er her i Glassrommet hele handlingen ligger.

Vi er i Tsjekkoslovakia like før 2. verdenskrig bryter løs. Viktor er jøde og familien flykter. Nazistene overtar huset og bruker det til forskning. Senere når tyskerne taper kriger, er det den sovjetiske frigjøringshæren som flytter inn.

Huset eller Glassrommet får gjennom hele boken nye eiere og forteller om nye menneskeskjebner.

En historie om samliv, utroskap, kjærlighet og kunst.

8

En av de beste Irving

John Irving har blåst mye frisk luft på litteraturen for en hel generasjon. Før de latinsk-amerikanske forfattere ble alminnelig kjent i Norge, og ga oss den alvorlige/burleske synsvikelen på livet, hadde allerede John Irving gitt oss Garps bok.

De neste bøkene hans ble revet bort fra bibliotek og bokhandel. Men i de seneste år, har han merkelig nok nærmest fått sove i fred på reolene hos oss. Det må antagelig skyldes at det er måte på hvor mange bjørner og brytningskamper en orker å lese om: for min del sluttet jeg å lese Irving etter Den fjerde hånden, han begynte rett og slett å bli kjedelig.

Det sies at gammel kjærlighet ikke blekner så fort,og dermed ble Siste natt i Twisted river en av sommerlektyrene mine, og det ble som å treffes på nytt!

Er det fordi vi modnes samtidig, forfatteren og jeg, at jeg finner en innsikt til livet som passer meg akkurat nå? Boken er gjennomsurret av kjærligheten enhver føler for barna sine, uansett alder eller livsførsel, av følgende bekymringer, misfortåelser og tilgivelser.

Dessuten en ganske inngående analyse av skriveprosessene underveis ligger alltid tilstede som bakgrunn i boken. Dette er ganske interessant å følge med, og setter mange spørsmåltegn ved selbiografisk sjanger.

Sist men ikke minst, tar forfatteren oppgjør med USA's politikk etter 11.september.

Alt dette er nytt i Irving sitt forfaterskap. Naturligvis serverer Irving noen porsjoner bjørn og noen porsjoner bryting, samt mange matoppskrifer. Det finnes også definitivt alt for mange gjentakelser i boken. Likevel ble du forført av forfatterens tidligere bøker, er det nå anledning å ikke bli skuffet!

7