Som kritikken i Dagbladet sier, er dette en ekte saga, med overdrivelser, og litt for mange svart-hvite karakterer som slåss for overlevelse mot en nådeløs natur.
Om slike fortellinger bruker man ofte klisjéer, som fortidens sterke kvinner, og deres overlevelsesinnstinkter. Men var disse kvinnene så sterke, eller, som antydet, sterkere enn oss?
Kristin Marja Baldursdóttir viser skrivekunsten sin ved å plassere Karitas midt opp i det buldrende. Karitas en kunstmaler, hun driver med kollasje. Hun er usikker på det meste: på seg selv, på relasjonene til sine nærmeste, på sin morsrolle, og på sin kunst. Peu om peu trer hun fram som et universell kvinnefigur. Samtidig skaper forfatterens egen "skrivekollasje" et forhold mellom leseren og Karitas som hverken er sterkere eller svakere enn en hver av oss.
En kan gjerne kalle boken en pageturner, men det er en god pageturner. Den minner om Dinas bok av Wassmo, eller les Misérables!
Fortsettelsen er annonsert: jeg håper at Gyldendal vil følge opp snarest.En kan gjerne kalle boken en pageturner, men det er en god pageturner. Den minner om Dinas bok av Wassmo, eller les Misérables!
Liker du Samartin veldig godt, og tror at det er det optimale p.t.? Lån Baldursdóttir, ..." og kjenn forskjellen".
9
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar