De velvillige?

Dette er en tung bok (1.040 s. i norsk utg.), også innholdsmessig! Jeg leste den på originalspråket, for å rekke å gjøre meg en mening om den før neste år.
Jonathan Littell kunne ha skrevet en essay om krigenes råskap, om hvordan eller hvorfor det oppstår situasjoner i utvalgte samfunn som leder til selvutslettelse, tap av selvrespekt som nasjon og nedverdigelse av alle deltakerne. Han velger i steden å skrive en roman om 2.verdenskrig. Han beskriver detaljert daværende Tyskland, om krigsfakta, omtrent som i en fagbok, mot den endelige løsningen mot jødene. Den fiktive hovedpersonen er en tilfeldig ung mann som verver seg like tilfeldig i SS, og i sin ytterste konsekvens blir en av de verste bødlene i Ukraina og Sovjet Unionen. Han skriver sine memoarer, og prøver å forstå.

Det er en tung bok, jeg er ikke ferdig i skrivende stund, men jeg aner mye eksistensialisme som bakteppe for boken[Vi har ikke bestemt å havne i det livet vi har fått tildelt,vi bør derfor gjøre så godt vi kan for å tåle det, siden det uansett avsluttes, uten at vi kan påvirke det betraktelig]. Boken innbyr til refleksjon, særlig om hvordan våre daglige valg kan påvirke et helt samfunn i det lengste, til og med i dagens Norge som føles så trygt. En rik bok som jeg absolutt vil bli ferdig med, ...når jeg blir pensjonist. Den anbefales til alle, enten fordi de er særlig interessert i krigens historie, eller er opptatt av de mer etiske spørsmål ved vår individuell påvirkning av historie.

Leseren må kunne tåle en del sterke scener, som det sies på NRK!

7
Forlagets anmeldelse