En av de beste, men ikke den beste!

Det skapes ikke et mediahysteri  når  Røy Jacobsen utkommer med en ny bok, dog er det et litterær evenement for hans trofaste lesere, som er mange.

Jeg er nettopp ferdig med "De usynlige", som jeg leste fort, fort, fort, så oppslukt og fenget jeg ble av familien Barrøy. Historien er ganske banal: på en øy på Helgelandskysten  på slutten av det 18-hundretallet og begynnelsen av det forrige århundret, en familie som sliter, drømmer og tar imot livets utfordringer så godt den kan. Temaet er  ganske kurant  i mange nordiske romaner: i denne bloggen har jeg sitert minst  3 bøker som bygger på dette. Men det er egentlig ikke temavalget som er avgjørende for leseopplevelsen, men måten R. Jacobsen nærmer seg det: han er ett  med skikkelsene sine, med landskapet, med duftene og fargene. Han tar leseren med seg i sin verden, og man kommer ut av den med en duft av torv og sjøsalt som kleber seg til sansene og hukommelsen!
Smak for eksempel på dette "...
 Hun spurte Barbro hva de trengte. Barbro nevnte en del varer, gulrøtter, sukker....Lars skrev det opp på en gammel torsdag som han rev ut av almanakken og stakk i lomma. Så hørte de signalet og gikk for å ta imot melkeruta"
Personlig, synes jeg at Roy Jacobsen er best i sine "kortere" bøker.  I "Seieherrene" eller "Frost" er omfanget av fortellingen et hinder for å oppnå en slik nærhet. Den finner vi derimot i bøkene  som  Hoggerne eller som Grenser som er min absolutte favoritt.  Liker du De usynlige", gå til biblioteket og lån "Grenser": du vil ikke angre!
8

Cee Cee Honeycutts reddende engler

12 år gamle Cee Cee Honeycutt tar seg av sin psykotiske mor. Ulykken inntreffer og moren blir påkjørt og drept.
 Da dukker en ukjent grandtante opp fra Georgia, og tar henne med hjem til sitt hus som oser av velstand. Der opplever jenta kjærlighet og omsorg fra grandtanta og hushjelpen og også flere andre eksentriske sørstatskvinner.
Forfatteren Beth Hoffmann klarer her å formidle humor, varme og kvinnelig visdom og vennskap i skjønn forening.
En god og varm fortelling til sene høstkvelder.
7

Vinterstengt

Nå har jeg fått en ny forfatterfavoritt innen sjangeren kriminalroman, og det er Jørn Lier Horst. Boka "Vinterstengt" innfrir forventningene, og vel så det.
Dattera til etterforsker William Wisting bor på ei hytte i krim-gåtens sentrum, der døde fugler faller fra himmelen og flere drap og innbrudd pågår i nabolaget.
 Drivende god krim som du bare blir revet med i, der forfatteren klarer å holde spenningen til siste slutt.
9

Bienes død.

Bienes død av Lisa O'Donnell.

Søstrene Marnie på 15 år og Nelly på 12 år har nettopp begravd foreldrene sine i hagen. Det er juleaften og Marnie sin 15-årsdag. I redsel for å havne i fosterhjem holder de dødsfallene skjult. Naboen Lennie, en eldre homofil mann, viser omsorg for jentene og tar seg av dem. Boka er satt sammen av korte kapitler, der de tre forteller historien om jentenes tragiske oppvekst, med fraværende og rusavhengige foreldre.

Språket er tøft, enkelt og rett på sak. Korte setninger og kapitler som gjør boka lett å lese.

7.

Smaken av eplekjerner

Barnebarnet Iris arver bestemor Berthas hus, og må bestemme seg for om hun vil beholde det. Hun flytter derfor inn i huset for en stund, for å kjenne etter om dette er noe for henne. Hun endevender alle skuffer og skap, og etter hvert som historien utvikler seg, blir flere familiehemmeligheter avslørt. Det viser seg at alzheimer-rammede Bertha bar på en stor hemmelighet som bare to visste om. Berthas hus og hage er lett å bli en del av. Skildringer med duft av eplemos og urter er sanselig beskrevet, og man faller lett inn i sommerstemningen der. De tre døtrenes karakterer er overraskende og langt fra kjedelige. Historien veksler mellom fortid og nåtid. Gamle sommerminner skildres både søtt og bittert. En god og leseverdig debutroman for den som liker en nostalgisk og romantisk roman.

7