Vi og minoritetene = Hva kom først av egget eller hønen?

Aina Basso har skrevet en bok om romanifolket i Norge, på en tid da Norge ikke visste noe om romenske minoritetene.  Likevel viser det seg at avskyet og ubehaget var ikke var mindre da enn nå.
"Finne ly", deles mellom to fortellerstemmer: Hanna søker ly fra det slitsomme livet på reisen,  fra tigging, sult og tukthuset. Johannes er yngste sønn på et småbruk i skogskanten, hvor hun søker ly. Han ydmykes stadig av storebror, har frynsete nerver, en alt for myk sjel, og forelsker seg i Hanna. Så langt er fortellingen svært tradisjonnell: jalusien og dramaet utvikler seg som forventet mot en tragisk slutt for alle parter.
Boken skiller seg  likevel ut fra uttallige bygderomaner av humse kvalitet, ved å vekke mange refleksjoner hos leseren. Hvorfor ble det slikt? Hvorfor kan ikke mennesket skille mellom fordommer og den enkeltes virkelighet? Hvorfor havner vi  med å misbrukes hverandres tillit så lett? Er det en del av menneskenes naturen å systematisk ødelegge det gode som finnes i enhver? En relasjoner mellom forskjellige kulturer så håpløst vanskelig? Er integreringen av minoriteter fullstendig umulig?
Forfatteren gir ingen svar, og jeg avsluttet boken ved å innse at det det skal så lite til for både å ødelegge eller bygge opp et medmenneske. Håpløs konklusjon? Si ikke det, les boken
 8

Jeg bekjenner/ Jaume Cabre

Jeg ble kjent med Jaume Cabre's (1947-) forfatterskap  via  boken "Stemmene fra Pamano" utgitt på norsk i 2009. Boken tok for seg borgerkrigen i Spania, og hvordan mennesker ble involvert i den, da og i ettertid. Boken var krevende, men lærerik og faktisk spennende.
I sin nyeste bok " Jeg bekjenner" utgitt i fjor (2014) ser det ut at forfatteren sikter til å skrive sin egen "gudommelig tragedie". Hovedpersonen Andreà Ardevol ser tilbake på et langt liv som språkforsker, musiker og psykisk mistilpasset i samfunnet han har levd i. På en intrikat måte, berører forfatteren omtrent alle de 7 dødssyndene  hvor  grådighet, hovmod og vrede har hovedroller. Han  appelerer til flere tidsepoker og deres repektive inferno, som alle,  mer eller mindre, er knyttet til Andreàs liv.
Litt etter hvert forstår leseren at Andreà presses til å fortelle mye innen en avmålt tid: han er redd for aldersforfall, og for å miste hukommelsen.
I steden for å la seg forvirre av en tekst som ofte virker usammenhengende, bør en huske at i hjernen passerer tusen tanker hulter til bulter i løpet av kort tid. Det er en magistral prestasjon av forfatteren å ta dette som utgangspunkt for sin egen skriveprosess.
Jeg vil anbefale andre lesere å la Andreàs beretning være den røde tråden i lesningen, og ta alle sidefortellinger som selvstendige noveller. Har dere lest Brødrene Karamazov, vil ikke romanen virke så tung i det hele tatt...
8

Vekk meg hvis jeg sover

Første bok av Eivind Hofstad Evjemo ( 1983-), er skrevet som en slags ettertidsdagbok. Det ser ut som at forfatteren / hovedpersonen har satt seg i ny og ne for å legge på papiret brokker av barndommen, litt etter hvert som de dukker opp i hukommelsen. Det virker troverdig for leseren, og forklarer også det usammenhengende forløpet i boken.  Flittig bruk av  pronomen "han" og "hun", gjengir godt hvordan et barn tenker: litt ditt, litt datt, ingen unødvendig presisjon.
Som ikke norskfødt, er det ikke så mye som vekker egne erindringer, men er du i det nostalgiske hjørnet, kan boken anbefales.
6

Ungdommens kritikerpris 2014

Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen har toppet mange lister over beste utenlandske romaner  mot slutten av 2014. Om det er fortjent, vil jeg neppe uttale meg om, men la oss si at boken er verdt å lese, og ikke bare av ungdommen! En voksen person vil her ofte erfare en "dejà vu", og dette på en lavmælt om ikke koselig måte. Hvis kunsten er å sette ord på allmene opplevelser eller drømmer betegner en god bok, er dette en god bok!
7

Fugletribunalet.

Fugletribunalet av Agnes Ravatn.

Fugletribunalet - en liten perle av en bok.

Når Allis oppsøker Sigurd i begynnelsen av boka, vet vi ingenting om hva som har hendt med disse to. Litt etter litt avdekkes historiene deres. Historien om disse to ensomme sjelene er skrevet på en lett og litt skummel måte. Det er et driv i historien, som gjør at en hele tiden må lese videre.

8.

Forferdelig tema, fengende lesning

"Under åpen himmel" av Jesus Carrasco er en fortelling som foregår bokstavelig under åpen himmel, i ikke navngitt tid eller sted. En gutt som kan antas å være ca. 10 år og en eldre mann vandrer med noen geiter, et esel og en hund. Begge bærer på erfaringer som tydeligvis er for tunge for noen av dem. Derfor sirkles den usagte dialogen mellom dem ved å beskrive både indre og ytre stemninger i og rundt dem, for å la leseren trenge inn i relasjonen som etableres og vokser mellom dem.
Den verden de flykter fra er grusomt, grusomhetene de blir utsatt for er beskrevet på en svært realistisk måte, og leseren finfølelser er satt på prøve. Samtidig overskrider aldri forfatteren sømmelighetens grenser, fusker aldri, og dermed holder en streng balanse mellom den brutale verden de ferdes i, og moralen som driver sine skikkelser.
Deseperasjon og håp går hånd i hånd, som luktene og lydene i naturen: leseren får en skjelden følelse av å være med og i romanen, som lukkes med et sukk. Som sagt forferdelig, men så godt...
8

Sommerlektyrene uten stor påvirkningskraft

Brudekjolen fra Warszawa av Lot Vekemans.
En, det vi tror, velkjent bakteppe: en "postordre-brud" fra Polen, en traust normann og et giftemål som går i vasken. Boken fører leseren bak sceneteppet, og avdekker et mye mer komplisert liv, samt småligheter og feigheter som kan ødelegge så mye. Grei lesing, men som ikke vil huskes lenge.

Våker over dem som sover av Sigbjørn Skåden
Irriterende fortelling! Kanskje sier det mye om forfatterens talent til å få leseren dit han vi ha ham/henne, om han,  i det hel tatt, er seg beviss målet? Med et samisk samfunn som påberoper seg alle kjente negative klisjeer, og en hovedperson som jeg ikke ville ha tatt i med tang (antydning til lukter og lyder er allstedsnærværende), skaper forfatteren en fortelling som ikke har  høy salgsutbytte som første prioritet, men å innvolvere leseren, det kan han.

Tilbake til Riverton av Kate Morton
Pageturner med alle ingredienser fra "Downton Abbey". Strandlektyre, helst som e-bok.

Kroppen hvor jeg ble født av Guadalupe Nettel
Mye engasjert litteratur er skapt rundt 70-årenes tema. Det ser ut at den pedagogiske, psykologise og politiske utviklingen i etterkant av mai-68, var så revolusjonerende at den har markert nærmest alle barn som vokste opp på denne tiden. Her har vi en meksikansk versjon om/av "elendigheten" fortalt i en kort, mørk og trist roman.

Hr.Penumbras døgnåpne bokhandel av Robin Sloan
"Google kan utrolig mye, men ikke alt...og heldigvis for det!" kunne være moralen til denne fabelen. Boken er bygd som en eventyrfortelling, og spenner seg mellom 1400-tallet og inn i nåtiden. Men leserne som sverger for Kate Moss eller Tom Egeland, bør holde seg unna boken: den har en alt for realistisk slutt for dem.