Klassen

Filmen anbefales til alle foreldrene som ønsker å være flue på veggen, til alle som har en mening om læreryrket, og til alle som tror at de har funnet en optimal løsning for å integrere mutlikulturelle ungdommer i lokal samfunn.

Filmen, som varer litt over 2 timer, tar oss i et klasserom på en ungdomskole i Paris. Læreren spiller seg selv, elevene kommer fra mange verdenskanter, men også Paris. De er rebelske og søkende, barnslige og bastante, sjarmerende og farlige som alle i den alderen verden over. Hva gjør en så liten og sammesatt verden med de unge og de voksne? For å jobbet i den verden før, synes jeg at det var på tid å bli minnet om virkeligheter som vi alle har sterke meninger om, men egentlig vet svært litt om.

7

Filmtrake på YouTube

Om et rå-dyr

Magda Szabo slo til meg med full kraft, da jeg leste Døren for noen år siden. Det var en annerledes roman, tilsynlatende vanskelig å lese. "Døren" er bygget opp på en ambisiøs måte, beskriver en verden av varme og kulde, av ord som er for sterke eller ikke sagt, av omkalfattert sosial rangering, og er faktisk ikke såå spennende. Men leseropplevelsen er desto mer varig: boken melder seg til hukommelsen så fort den skal sammenlignes med andre, og vinner ofte! Likevel vinner den ikke på "Rådyr", som kom ut 1.gang på norsk i 1969. Den hadde gått meg hus forbi, men ble heldigvis trykket igjen høsten 2009. Universet til Magda Szabo er det samme. Denne gangen har jeg-fortelleren en svært sammesatt personlighet som ser ut å være hovedsakelig drevet av et utømmelig hat til alt/alle som ikke deler hennes livsanskuelse. Som Emerenc i "Døren", er Eszter i "Rådyr" en outsider som vinner, en som dikterer verden hvordan den skal være.Hvis du klikker på tittelen til innslaget, leser du i kommentaren fra NRK at man ikke vet riktig hvem som snakker, eller til hvem det snakkes. Jeg tror at Szabo har villet holde seg så nær virkeligheten i forhold til fortellerens tankegang, at hun har prøvd å skrive deretter. Når vi lar tankene vandre, blir vi ofte forbauset over assosiasjoner som ubevist bygger seg opp: vi reiser i fortiden og i framtiden, vi kobler mennesker/hendelser som ikke har noe med hverandre å gjøre, og lager en verden som er virkelig kun for oss selv, fordi vi kjenner alle forutsetninger så godt. Eszter sitter i gresset fordi en skadet fot gjør vondt. Små ting rundt henne vekker tankene, og romanen starter: Eszters romanen over eget liv, egne gleder og sorg. Som sådan, kunne vi alle ha skrevet denne romanen, men vi er dessverre, eller heldigvis ikke Magda Szabo!For "Døren" har mange lesere gitt positive tilbakemeldinger, jeg håper at " Rådyr" får samme mottakelse.

8