Beasts of the Southern Wild er en film som veksler mellom drøm og virkelighet, på grensen til Science fiction. Virkeligheten som filmen viser er så rå, at kun drømmer kan være til hjelp i den daglig overlevelseskampen. Filmen inkluderer også en miljøkatastrofe som kan være virkelig nok, samtidig som taklingen av situasjonen blir rimelig fjern fra virkeligheten.
Huspuppy er 6 år, hun lærer å overleve med en ganske uberegnelig far -dog kjærlig-, omfavnet i et nett av alkohol, skitt, umennekelige krav og tilfeldig omsorg. Ikke rart at hun fabulerer frem forhistoriske mønster som blir sterkere og sterkere, jo mer de voksne blir svakere. Det blir dermed hennes lodd å forsvare både andre og seg selv.
Historien hadde vært mager, om den ikke hadde vært for to elementer. Den er plassert i en fascinerende natur, og som filmes med lett kamera. Dette gir en "bølgende" effekt, og min kjære ble lettere sjøsyk av å se filmen. Filmen er spilt av et barn -Quvenzhané Wallis- som nærmest bærer filmen alen på sine 5 års gamle skuldere.
Det er nesten ikke mulig å forstå hvordan regissøren Benh Zeitlin har fått den lille jenta til å kunne fremvise så mange uttrykk og følelser, uten at det virker overdrevet eller veslevoksen. Øynene mine hang fast i hele filmen,ved ansiktet hennes, så søt, så bestemt, så sårt, at enhver kvinne, enhver mann ville ha hatt henne som sitt eget barn!
9
Trailer
Viser innlegg med etiketten Film. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Film. Vis alle innlegg
onsdag 13. mars 2013
onsdag 27. februar 2013
Ildfjell
På biblioteket har vi mange "rare" eller smale filmer. Det er filmer som ikke vises på kino, eller i en bitteliten sal, kanskje i en uke eller noen dager til.
"Ildfjell" er en av de filmene. Den iscenesetter et eldre par av få ord, tilsynlatende ganske disharmonisk ; barna synes i hvert fall at faren ikke fortjenner moren, sur og gretten som han er. Men Hanna vet bedre. Hennes Hannes er som islandske vulkaner, de våker og fortier sine store krefter til de eksploderer og innvaderer alt. Hver gang, på lavaen, vokser nye liv av moser og urter.
Hanna får slag, og blir pleietrengende. Vi følger Hanna og Hannes i sin nye tilværelse: opplevelsen er sår og lavmælt, deres fortvilelse blir vår, men vi vet at livet er ofte slik. Skal det være en moral i filmen , bør det være at hvis en beholder kjærligheten og godheten for hverandre vil det tross alt gå bra og livet være verdt å leve helt til siste slutt. Jeg har ikke sett "Amour" ennå, med den flotteste mann jeg viste om på 70-tallet. Filmen har nå fått Oscar i USA, sikkert velfortjent, men foreløpig kommer jeg å huske Hannes og Anna!
tirsdag 24. mai 2011
Om guder og mennesker
En san fortelling om 8 fredsmenn konfrontert til fanatismen og påfølgende grusomheter. Men selve fanatismen kan ha mange ansikter, akkurat som fromheten og troen kan ha det for munkene. Når livet deres stod på spill under islamistiske opprøret i Algerie (1996), valgte de - mot alle formaninger- å bli i klosteret sitt, sammen med innfødte som var like mye truet som dem. Seks av dem døde halshugget, og det gikk sjokkbølger over hele Europa da massakren ble kjent. Filmen følger korsveien deres mot en slik bestemmelse: tvilen, redselen ,men også en ufattelig sterk tro på Gud, mennesker og misjonen deres.For dem av oss som er kristne, vil filmen være oppbyggende, og dermed kjærkommen. For andre, vil filmen være en etisk og etnisk reportarsje av de skjeldne. Uansett standpunkt, vil ikke filmen la være å påvirke. Ta deg tid å la den synke ned i deg, du vil føle deg beriket uansett.
9
mandag 4. januar 2010
Klassen

Filmen anbefales til alle foreldrene som ønsker å være flue på veggen, til alle som har en mening om læreryrket, og til alle som tror at de har funnet en optimal løsning for å integrere mutlikulturelle ungdommer i lokal samfunn.
Filmen, som varer litt over 2 timer, tar oss i et klasserom på en ungdomskole i Paris. Læreren spiller seg selv, elevene kommer fra mange verdenskanter, men også Paris. De er rebelske og søkende, barnslige og bastante, sjarmerende og farlige som alle i den alderen verden over. Hva gjør en så liten og sammesatt verden med de unge og de voksne? For å jobbet i den verden før, synes jeg at det var på tid å bli minnet om virkeligheter som vi alle har sterke meninger om, men egentlig vet svært litt om.
7
onsdag 4. november 2009
Ultranova

"Mektig. Imponerende" The Guardian
Filmen er laget og produsert hjemme i Belgia, har sanket mange internasjonale priser, og er omtalt på en rekke nettsteder.
På vårt biblioteket, anstrenger vi oss å finne kvalitetsfilmer som ikke nødvendigvis er kassasuksesser, men som kan utvide lånerens horisonter. Valget å kjøpe Utranova falt derfor ganske lett! Men jeg kjente ikke igjen landet mitt, jeg kjente ikke igjen den motløsheten som syder i hvert bilde, hvert ord... Det er et land som ikke finnes, mennesker som knapt lever, historien som ikke forløses. Trist, trist som.... "Ultranova" minner om "Offeret" av A. Tarkovskij, som også finnes på biblioteket: langsom fortelling, ingenmannsland, usagte ord og tunge tanker, men i dette tilfelle, finnes det dessverre enda færre momenter å ankre til. Etter å ha sett filmen, husket jeg en tenåringsflyktning fra Sri Lanka som sa til meg " Hva er det med dere, som har alt, og aldri har glede?" Ja, hva er det regissøren vil bevise? Ikke vet jeg, men jeg ble ikke klokere av å ha sett filmen.
5
5
tirsdag 5. mai 2009
Orfeu Negro

Endelig på DVD! En film som jeg har sett minst 10 ganger ...
Du kan lese mye om den ved å klikke på tittelen, se en smakebit på YouTube, eller fordype deg i myten - Orfeus i Mytologien -, men gå ikke glipp av ca. 100 min. med samba, kjærlighet og sorg.
Her er Orfeus myte overført til favella på Rio det Janeiro: Karnavalet er bakteppet for gleder og kilden for alle sorger. Du får også en innføring macumba og cadumble, slavenes ritualer i Brasil. Er du inneforstått med gresk mytologi, blir dette en fryd å lese den i de fremmede karakterene som vises fram.
10
torsdag 2. april 2009
Sitrontreet

Da jeg kjøpte filmen for biblioteket, var jeg ute etter en fortelling som skulle gi meg et mer balansert bilde av palestinernes situasjone i Gaza.
Sitrontreet innfrir. Den er en palestinsk og israelisk samproduksjon, som tar for seg 2 kvinnesskjebner på hver sin side av "muren".
Filmen tar ikke parti, den beskriver hverdagen, store og små heltemodigheter fra et område i verden som oppfattes i media som forgården til helvete. Og det er det livet i Gaza er... for alle partene som er involvert!
"Små tuer kan velte store last". Den bittelite steinen av en film, er forhåpentligvis en del av den tuen, og fremkaller ikke bare vrede, men også håp, det håpet som finnes i hverdagen, i menneskelig mot, og støtte fra omverden. Se filmen, og bidra!
På YouTube
9
Sitrontreet innfrir. Den er en palestinsk og israelisk samproduksjon, som tar for seg 2 kvinnesskjebner på hver sin side av "muren".
Filmen tar ikke parti, den beskriver hverdagen, store og små heltemodigheter fra et område i verden som oppfattes i media som forgården til helvete. Og det er det livet i Gaza er... for alle partene som er involvert!
"Små tuer kan velte store last". Den bittelite steinen av en film, er forhåpentligvis en del av den tuen, og fremkaller ikke bare vrede, men også håp, det håpet som finnes i hverdagen, i menneskelig mot, og støtte fra omverden. Se filmen, og bidra!
På YouTube
9
mandag 30. mars 2009
Andrej Tarkovsky til besvær

Bibliotket har anskaffet 2 filmer av regissøren:
- Andrej Rubljov (1966)
- Offeret (1986)
Vi var to stykker i huset som så sistenevnte. Fremdeles er vi ikke så sikre på om vi har forstått den?
Filmen er estetisk sett nærmest perfekt, ikke minst på grunn av Sven Nykvists fotografering. Rytmen minner om eldre filmer av I.Bergman, og stemningen er like langsom og nærmest tung.
På YouTube
Er du ut etter en film å gruble over, som samtidig gir deg en ren kunstnerisk opplevelse, er filmen verdt terningkast 6....men hold deg unna, hvis du er ute etter "hjernerens".
onsdag 25. februar 2009
Romulus my father

Filmen tar oss med til naturskjønne Australia. Der møter vi en familie på tre: Far, en depressiv mor,som ikke alltid er til stede, og sønnen Raimond. Alle er utvandrere fra Romania. De bor i et falleferdig hus utenfor landsbyen uten lekekamerater til sønnen Raimond. Der blir han vitne til foreldrenes samlivsdrama. Raimonds liv blir endevendt, men farens kamerat Hora, dukker alltid opp som en reddende engel.
Her er alle ingredienser til dramatikk: utroskap, sjalusi, frustrasjon, vold, fortielser, selvmordforsøk og foreldresvikt.
En sterk følelsesmessig film. Guttens spilleferdigheter er så troverdige at du blir helt revet med.
10fredag 31. oktober 2008
Japansk tegnefilm for voksne.

Siden Walt Disney er tegnefilmene ofte oppfattet som barnefilmer for de små. Akkurat som tegneseriene har fått en voldsom utvikling mot tegnet romaner for voksne, blir flere og flere animasjonsfilmer dedikert voksne, selv om barna kan se dem.
Hayao Miyazaki har også regissert "Min nabo Totora" og "Chihiro og heksene", og begge er mer barnevennlige enn Porco Rosso.
Historien i Porco Rosso er ganske tynn egentlig: en rar rød gris slåss alene mot alle for å opprette noenlunde rettferdighet mot piratene i Adriatikken. Men for en voksen person er filmen spekket med antydninger, og er ganske krass mot alle former for totalitærisme. I så måte kan filmen falle under samme kategorien som "Kamerat Napoleon" . Navnet minner om den røde baronen, filmen legges tydeligvis til Italia i førkrigstiden under Mussolini, den kvinnelige karakteren minner både om Marlene Didrich og kvinnene i "Den store Gastby", Pocco Rossos motstander kunne være en ung Ronald Reagan.... Så er det bare å se filmen, og gjette seg fram til alle de gjemte budskapene, en artig lek for en sen høstkveld. Alle omtalte filmer finnes på biblioteket
7
Les mer om filmen
Se trailer på YouTube
Hayao Miyazaki har også regissert "Min nabo Totora" og "Chihiro og heksene", og begge er mer barnevennlige enn Porco Rosso.
Historien i Porco Rosso er ganske tynn egentlig: en rar rød gris slåss alene mot alle for å opprette noenlunde rettferdighet mot piratene i Adriatikken. Men for en voksen person er filmen spekket med antydninger, og er ganske krass mot alle former for totalitærisme. I så måte kan filmen falle under samme kategorien som "Kamerat Napoleon" . Navnet minner om den røde baronen, filmen legges tydeligvis til Italia i førkrigstiden under Mussolini, den kvinnelige karakteren minner både om Marlene Didrich og kvinnene i "Den store Gastby", Pocco Rossos motstander kunne være en ung Ronald Reagan.... Så er det bare å se filmen, og gjette seg fram til alle de gjemte budskapene, en artig lek for en sen høstkveld. Alle omtalte filmer finnes på biblioteket
7
Les mer om filmen
Se trailer på YouTube
onsdag 29. oktober 2008
Kjærlighet i koleraens tid

Da boken av Gabriel Garcia Marquez ble oversatt til norsk i 1986, utløste den for alvor en farsott: nordmenn ble forelsket i spansktalende sør-amerikansk litteratur. Den var så annerledes, fabulerende, nesten burlesk, så fengende. For oss lesere ble det en ny litterær genre, som er stadig populær.
I fjor ble romanen filmatisert av Mike Newell ("Fire bryllup og en gravferd"), med Javier Bardem i hovedrollen. Som boken er filmen lang, varer i over 2 timer, og den greier er såvidt å fange hele bokens rikdom!. . Skal man se filmen eller lese boken? For dere som skremmes av tykke bøker, kan det være en god introduksjon til denne litterære verden, for oss som har lest boken, kan det være en oppfriskning. Det gjenstår et lite spørsmål: " Det var da mye mer enn det?"
6
Les om filmen på FilmWebb
Se utrag på YouTube
mandag 27. oktober 2008
Fra Libanon

Nyhetsbildet gir oss ofte ganske ensformige inntrykk om land og folk. Så tror vi at "slikt er det"!
Denne filmen som er laget i Libanon av en libanesisk regissør, gir et godt supplement, og forhåpentligvis fører den oss litt bort fra lettvinte klisjéer Fire vanlige unge kvinner, en frisørsalong, naboene i gata, alle har sine gleder og sine bekymringer. De er annerledes, som alle andre mennesker kan være, og samtidig så nære at en kan si at de er universiale. Vennskap og kjærlighet er vanlige ingredienser, men er man observant nok, oppdager man at filmen gjemmer små krasse antydninger om politisk undertrykkelse, kvinnefientlighet og muslimsk/katolsk fundamentalisme.
Solen skinner over det hele, uten all det støvet som på Dagsrevyen. Min forestilling om et hensynsløs Libanon i krig, forsvinner for en stund. Jeg tenker at det sitter mange kvinner som dem på norske asylmottak!
7
Denne filmen som er laget i Libanon av en libanesisk regissør, gir et godt supplement, og forhåpentligvis fører den oss litt bort fra lettvinte klisjéer Fire vanlige unge kvinner, en frisørsalong, naboene i gata, alle har sine gleder og sine bekymringer. De er annerledes, som alle andre mennesker kan være, og samtidig så nære at en kan si at de er universiale. Vennskap og kjærlighet er vanlige ingredienser, men er man observant nok, oppdager man at filmen gjemmer små krasse antydninger om politisk undertrykkelse, kvinnefientlighet og muslimsk/katolsk fundamentalisme.
Solen skinner over det hele, uten all det støvet som på Dagsrevyen. Min forestilling om et hensynsløs Libanon i krig, forsvinner for en stund. Jeg tenker at det sitter mange kvinner som dem på norske asylmottak!
7
onsdag 22. oktober 2008
Kjære søte Lars,

Lars er som oss alle. Han har hus, bil, jobb, går i kirken på søndager osv., men han er en utrolig einstøing.
Lars bærer på mye sorg, og hans måte å "kurere seg selv" til en mer tilpasset ung mann er besynderlig: han kjøper seg en dukke på Internett, hun skal bli hans kjæreste.
Lars minner litt om Forrest Gump på den måten at mange er så glade i ham, uten at han vet det selv. De skal bli hans redning: kjærlighet, omsorg og takhøyde er stikkordene.
Lars minner litt om Forrest Gump på den måten at mange er så glade i ham, uten at han vet det selv. De skal bli hans redning: kjærlighet, omsorg og takhøyde er stikkordene.
Filmen viser oss også hvor vanskelig det kan være å konfronteres med mennesker som er litt annerledes, og hvor lite som skal til for å hjelpe. Slik sett, føyer filmen seg i en rekke av mange filmer med tilsvarende tema.
Originaliten ligger i settingen [i et nydelig vinterlandskap] , i bilderegien [som slikker på de minste ansiktsuttrykk], og på dialogene som er knappe, langsomme og uten overflødighet. Av det, blir det en rørende feelgood film med mening i.
Filmen ble Oscar nominert i 2007 for beste manus.
8,5
VG-anmeldelse
Se utdrag på YouTube
Originaliten ligger i settingen [i et nydelig vinterlandskap] , i bilderegien [som slikker på de minste ansiktsuttrykk], og på dialogene som er knappe, langsomme og uten overflødighet. Av det, blir det en rørende feelgood film med mening i.
Filmen ble Oscar nominert i 2007 for beste manus.
8,5
VG-anmeldelse
Se utdrag på YouTube
torsdag 16. oktober 2008
Et stykke historie om Neew Zealand

Historisk film med Samantha Morton og Kiefer Sutherland. "Hvite menn" vi etablere seg langs elven Whanganui i maorienes riket. Å tilhøre den ene gruppen, forelske seg i en av den andre, få barn sammen er en risikabel affære på 1860-tallet. Historien inneholder de vanlige tema for et liv som fanger mer enn det vanlige: splittelse som i "Romeo og Julie", hjelpeløshet som i "Aldri uten min datter", og rå kolonialisme. Mange mødre, som hovedpersonen i filmen, opplever ennå å måtte yte mer enn de fleste, når felleskapet med faren opphører, og deres barn slites mellom 2 kulturer. Dette er flott beskrevet i en ugjestmild historisk periode, preget av misforståelse og blind vold. Filmet i ekte naturomgivelser, uten unødvendig patos eller billige triks, gir filmen en dypere forståelse av både historiske fakta, og menneskelig sinn. Anbefales!
7,5
Mer om filmen
7,5
Mer om filmen
NB: filmen er lite kjent: da jeg skulle legge den i vår database, fant jeg ingen andre eks. i andre kjente bibliotek.
mandag 13. oktober 2008
Bare elendighet...

Få ønsker seg tilbake til sin ungdom uten den livserfaringen en har fått etterpå! De to hovedpersonene i filmen "4 mnd, 3 uker og 2 dager" avslutter filmen ved å bestemme at ".... dette skal vi aldri mer snakke om". Filmen forteller langsomt, kameraet dveler ved ansiktsuttrykkene, og følger protagonistene en dag og en natt, da den ene av dem skal foreta en illegal abort i Romania, anno 1987. Livet deres er mildt sagt grått, omgivelsen uvennlig, samfunnet kvelende. Gjennom det momentet av jentenes liv, beskriver Cristian Mungiu et politisk regime uten sidestykk.
Filmen er beregnet for voksne, og skal helst ikke lånes til lørdagskos. Men den er informativ, utrolig velspilt, og innbyr til refleksjon, selv om den kunne være ca.10 min. kortere. Den fikk Gullpalmen i Canne i 2207.
6,5
fredag 10. oktober 2008
Tuyas 2 ektemenn

Videosamlingen på biblioteket skal ikke erstatte vanlige lånesteder, tvert om den skal supplere med litt smalere filmer som vises sjelden på kinosaler eller er tatt av programmet etter få visningsdager.
Film av Wang Quanan (Kina) er en av disse smale filmene. Den foregår i den kinesisk Mongolia, blant enkle mennesker i en natur som kan ta pusten av enhver. Menneskene der, som overalt i verden, slitter med sitt: Tuya har både en handikappede mann, barn, en stor saueflokk, og bare seg selv å stole på. Hun er tøff som bare det, men i sitt hjerte er hun full av kjærlighet for sine nærmeste, og alle hun møter på sin vei. Hun gråter av og til, blir ofte sint , kjefter masse, hun er en kvinne av vår tid, i en omgivelse og en kultur som er oss fjerne.
Filmen innbyr til en større forståelse for det almenn menneskelig, og anbefales like sterkt for "feelgood-elskere" som for National Geografic-tilhengere.
7,5
Filmen vant Gullbjørnen i Berlin 2007
Film av Wang Quanan (Kina) er en av disse smale filmene. Den foregår i den kinesisk Mongolia, blant enkle mennesker i en natur som kan ta pusten av enhver. Menneskene der, som overalt i verden, slitter med sitt: Tuya har både en handikappede mann, barn, en stor saueflokk, og bare seg selv å stole på. Hun er tøff som bare det, men i sitt hjerte er hun full av kjærlighet for sine nærmeste, og alle hun møter på sin vei. Hun gråter av og til, blir ofte sint , kjefter masse, hun er en kvinne av vår tid, i en omgivelse og en kultur som er oss fjerne.
Filmen innbyr til en større forståelse for det almenn menneskelig, og anbefales like sterkt for "feelgood-elskere" som for National Geografic-tilhengere.
7,5
Filmen vant Gullbjørnen i Berlin 2007
torsdag 2. oktober 2008
Jeg lå på sofa med Irina Palm!

Ikke at hun er så pen! Marianne Faithfull var penere da hun var forelsket i Jagger!
Men for en rustende kveld! En film for voksne, ganske voksne mennesker, med litt livserfaring. Bestemor nærmest prostituerer seg for å redde livet til barnebarnet...Lyder det kjent? Mye stygge scener, men også mye verdighet. Det handler rett og slettom å tørre å være seg selv, gammel, lite pen men med så mye å gi.
8
Official webside
Abonner på:
Innlegg (Atom)

