9
fredag 17. desember 2010
En sart , svart og rar kjærlighet
9
onsdag 15. desember 2010
Snøstorm og mandelduft.
tirsdag 14. desember 2010
Hotellet på hjørnet av bitter og søt
tirsdag 7. desember 2010
Morgen i Jenin
onsdag 1. desember 2010
Å vokse i flere kulturer
"Stort er fengselet" forekom meg som enda en bok om kvinnenes situasjonen i den muslimske verden. De har florerte i de siste. De fleste har originale synsvikler, men det er tross alt andre tema som bør også utforskes.
Likevel, siden forfatteren skriver på fransk - og jeg leser jo så mye fortere språket -, har jeg tatt noen skritt i hennes verden.
Jeg har nettopp lest "Nulle dans la maison de mon père" (Ingenting i mitt farshus), 2007. Her beskrives barndommen i små episoder som antagelig ble avgjørende for den kvinnen hun senere ble. Hun dømmer ikke, hun bruker ingen revolusjonnære utrykk, hun er fremdeles svært respektfull når hun skriver om foreldrene, landet, franske kolonialismen.
Samtidig alltid underliggende står følgende spørsmål: hvem er jeg, som går på franske skole, snakker fransk, men tilhører en undertrykt kulturminoritet, hvem er jeg som slipper lett fra burka, driver med idrett, men lider under mennenes overalt værende blikk?
Språket til Djebar er absolutt nydelig, nuansert til minste begrep: slike nuanser kan alle menneske lære seg å bruke for å grave i egen fortid, og hente der det som gjør at "jeg er meg"!
Verkene til Assia Djebar er ikke en beskrivelse av en fremmende kultur, som får leseren å sukke om "hvor forferdelig alt dette er". Hun tar utgangspunkt i den dikotomien hun kjenner best for å hjelpe leseren fram i eget liv. For den saksskyld, vil en leser født i Oslo, og bosatt i Namsos antagelig kjenne igjen den kulturkløften av å være hjem, men ikke helt. Dermed kan man si at Djebar ikke bare relaterer fra en kultur som tiltrekker eller skremmer, men rører det universelle i en hver av oss. Les henne!
tirsdag 12. oktober 2010
Om å sy livet sitt på vrangen!
Jeg har nettopp lest den i OV (=fransk), og bør si meg litt uenig med Stinema. Originalspråket er skjønt og velbrukt: det bør har vært gjort et slett oversettelsesarbeid for at det skal oppfattes som pompøs. Men fransk er egentlig et forseggjort språk som kanskje kan lett mistolkes av realister.
onsdag 15. september 2010
Glassrommet av Simon Mawer.
tirsdag 31. august 2010
En av de beste Irving
Er det fordi vi modnes samtidig, forfatteren og jeg, at jeg finner en innsikt til livet som passer meg akkurat nå? Boken er gjennomsurret av kjærligheten enhver føler for barna sine, uansett alder eller livsførsel, av følgende bekymringer, misfortåelser og tilgivelser.
Alt dette er nytt i Irving sitt forfaterskap. Naturligvis serverer Irving noen porsjoner bjørn og noen porsjoner bryting, samt mange matoppskrifer. Det finnes også definitivt alt for mange gjentakelser i boken. Likevel ble du forført av forfatterens tidligere bøker, er det nå anledning å ikke bli skuffet!
onsdag 16. juni 2010
Når gudene tar tak i saker og ting...
onsdag 2. juni 2010
Lottomillionæren av Patricia Wood.
onsdag 26. mai 2010
På høye hæler over Grønland
5
onsdag 5. mai 2010
Harjeet
Boken er sterkt preget av forfatterens egne opplevelser, han skriver nærmest en dagbok som dekker ca. 5 år av bardommen før han kom til Norge. Hans far var en av de første indiske statsborgere som kom til Norge. Han var ikke bonde som Harjeet, men barna må å levd i et tradisjonsrik bondesamfunn, som er så fengende beskrevet i romanen. Mattradisjoner, hygiene, jorddyrking og dyrehold, naboforholdene, tvangekteskap, infrastruktur m.m. er relatert og beskrevet fra innsiden, og "som det faller meg rett å skrive det (sic.)" Boken er en fortelling om å prøve, å risikere, og å ta ansvar. Den er også en førstehånd reportasje som skaper forståelse, og bygger bro mellom 2 kulturer. Romeo Gill avsluttet med " Gi oss tid!", underforstått før dere dømmer: hans bok vil bidra sterkt til å gi oss tålmodighet.
1 god + 1 middels + 1 god: norsk krimlitteratur
3
7
mandag 26. april 2010
Potensgiverne av Karin Brunk Holmquist
onsdag 24. mars 2010
Valdemarsdag av Kim Leine.
onsdag 10. mars 2010
Drømmehjerte
Dette er en gripende fortelling fra Cuba i 1956. Livet til de to kusinene Alicia og Nora, som er bestevenninner, blir skildret sterkt og levende. Boka viser resultater av Castros revolusjon, og livet deres blir snudd opp ned som en følge av dette. For den som liker "lett" litteratur, er dette ei bok som du vil skal vare lenge. Dette på grunn av sin fine fortellerkunst, vennskap, kjærlighet og ikke minst tilhørighet. En dramatisk og nydelig fortelling, men med en smule overdreven avslutning. Cecilia Samartin ble kåret til årets debutant i USA.
8
tirsdag 23. februar 2010
Tapets barn
fredag 19. februar 2010
Alle dine brenninger
tirsdag 16. februar 2010
En ganske frisk gammel mann
onsdag 3. februar 2010
"For det er kveld hele dagen for den som er uten sin elskede"
Afrikaneren - Om en uvanlig barndom
tirsdag 26. januar 2010
En nåde av Toni Morrison
- Guds godhet og barmhjertighet ved tilgivelse av synd.
- Bevågenhet, gunst, velvillig overbærende sinnelag vist overfor underordnede eller avhengige.
- Gave som man ikke har gjort seg fortjent til.
Toni Morrison dekker alle aspektene av ordet i den lille boken, som er, for meg, den beste forfatteren har skrevet. Den er lettere å lese enn f.eks. "Kjærlighet" eller "Elskede", men samtidig innholder den alle forfatterens hovedtema: afroamerikanske kulturskilder, slaveri, menneskelig verdighet og en dyp sanselig beskrivelse av naturen.
I kritikken som tittelens lenke henviser til, fortelles det mest om de 4 kvinnene som er hovedpersoner i romanen, og om deres skjebne på 16.hundretallet i Nord-Amerika, ved begynnelsen av slaveriet. De er enten gift, kjøpt eller fått av godseieren Jakob. Sammen utgjør de et av mange mikrosamfunn som skal skape det USA som vi kjenner nå. Nåden trenger de for å leve sammen og overleve. Nåden bør både gis og tas imot.
Likevel, har jeg satt enda mer pris på bifigurene som Scully og Willard, smeden , enkefru Ealing og datteren Jane: de er driverne i romanen, tilskuere som gir kvinnene i ekstra dimensjon i livet sitt.
Som vanlig, hos Toni Morrison har boken mange forståelsesnivå, og det er opp til enhver å bestemme hvor dypt en vil reflektere over det som leses. Uansett nivået du velger, garanterer boken en rik opplevelse, og kan være inngangsnøkkel til Toni Morrisons forfatterskapet.
9