Feministisk frigjøring, og så?...

Jeg leser for tiden  T. Færøvik sine fortellinger om Kina. Landet er på nytt blitt svært mektig, og det er på tid å pløye seg gjennom den tusenårige gamle kulturen.

Inn i mellom tar jeg en liten pause, denne gangen med Ostende strand av Jacqueline Harpman(1929-2012), Harpman var psykoanalyste og fransktalende belgiske forfatter.

Boken er først og fremst en velskrevet kjærlighetsroman, i et kjent og begrenset høyborgelig miljø i etterkrigstiden. I hele boken finnes det en fluktig duft etter Jane Austen og Charlotte Brönte.

Allerede som tidlig tenåring forelsker jeg-fortelleren seg i en 15 år eldre kunstmaler. Hun skal bygge hele livet sitt til å bli hans eneste kjærlighet. Prosjektet fører bl.a. henne til å skape en kleskodeks som passer til hans yndlingsfarger, å gifte seg for å få litt mer handlingsrom enn hos far og mor, å "senke ned" alle rivalinnerne, å forlate barnet sitt, og skape skandaler gang på gang. På en måte bryter hun med alle indre konvensjoner om hva en kvinne er, samtidig som hun fortsatt spankulerer ufordervert i sine tilsynlatende svært konservative kretser. Elskeren forblir gift, driver med kunsten sin, holder foredrag og blir berømt. Hverken han eller fortelleren setter spørsmål ved "kostnadene" påkrevet av forholdet deres. Han tar imot igjen og igjen hennes kjærlighet/offer, og hun gir, og gir...kun til ham.

J. Harpman er tydelig preget av sine litterære formødre som Simone de Beauvoir og Doris Lessing. Koste hva det koste vil, skal en kvinne fullføre skjebnen sin uansett, og uten å angre. Men det er noe som er "virkelig galt" i den sykelige kjærligheten som ødelegger så mye under en verniss av selvstendighet.
Er til syvende og sist ikke den ekstreme selvrealiseringen bare en annen form for selvpålagt slaveri ? Er det det som er det reelle dilemmaet for feminismen?

At en kort roman, en enkel kjærlighetshistorie kunne vekke så mange tanker!

7,5

Adam og Eva.

Adam og Eva av Arto Passilinna.

Kveldsmatlesegruppa hadde forskjellige oppfatninger av denne boka, men siden det ble jeg som skulle blogge boka, og som dessuten likte boka godt, så blir nok omtalen positiv.

Jeg syntes fortellingen om batterioppfinneren Aatami og hans alkoholiserte medhjelper og advokat var herlig. Språket er lett og det er morsomt å lese.

Aatami driver et slitent verksted, hvor han klarer å utvikle et batteri med en voldom kapasitet, som kan endre verdens energisituasjon. Sammen med sin advokat, Eva, klarer han å patentere sin oppfinnelse og ender opp som en av verdens rikeste menn. Men han får også fiender og en italiensk leiemorder dukker også opp.

Boka anbefales til de som vil ha en herlig lesestund , som ikke varer alt for lenge. 200 sider.

Bøkene til Paasilinna blir beskrevet som pikareske romaner.

Fortellinger om lastefulle og komiske personer. De er lette å lese og er humoristiske i stilen.

7.

Fotografiet

Logan Thibault kjemper i krigen mot Iran. Ved en tilfeldighet finner han fotografiet av en ung og vakker kvinne på slagmarken. Dette bærer han med seg under kampene.Han tror fotografiet bringer lykke, da han gjentatte ganger såvidt unnslipper kryssilden. Etter å ha kommet hjem til Amerika, bestemmer han seg for å finne kvinnen, og starter en lang fottur med hunden Zeus. Han er imidlertid ikke sikker på om det å møte henne, og eventuelt bli fortrolig med henne, er tingen. Turen går fra Colorado til Hampton, og Logan finner Beth, og de lever sammen helt til katastrofen inntrer.

En velskrevet, spennende og romantisk fortelling.

Forfatteren Nicholas Sparks har solgt over 50 millioner romaner på over 40 språk, derav 7 av dem på New York Times`bestsegerliste.

7

Naken i Hijab

Eksotiske Egypt facinerer de norske venninnene Live og Maren på deres ferie i Luxor. Live blir sjarmert av egyptiske Kareem, og velger å skrive under en ekteskapskontrakt, da dette føles som den store kjærligheten. Etter å ha bodd der sammen med den egyptiske storfamilien, oppdager hun den store forskjellen fra den skinnende turistkulturen til deres virkelige liv.Det sosiale og det økonomiske livet foregår i fellesskap. Storfamilien sover, spiser, lever og dør sammen. Gradvis blir hun påvirket til å gå med hijab og galabeya for å følge tradisjon og ære. Etter å ha født sin datter, og blitt grundig lurt av sin alkoholiserte ektemann, begynner fluktplanene å bli eneste mulighet.

En godt skrevet bok om emner som analfabetisme,kulturforskjeller, flerkoneri, religiøsitet og omskjæring.

7

Fagbøker i tegneserieform

Jeg liker ikke å lese "Illustrert vitenskap" eller lignende tidskrifter/bøker. De gir meg for lite og for mye! Artiklene er for korte for å gå i dybden, og for lange for å ikke irritere meg.  

"Opptegnelser fra Jerusalem" kom til biblioteket for noen dager siden. På coveret, leste  jeg:  "[...] samtidig gir denne mesteren ( Guy Delisle, 1966-, kan.) innen sjangeren  oss et bilde av Jerusalem vi neppe vil glemme". 
Umiddelbart vurderte jeg boken (333 s.) som en utvasket presentasjon av Midt-Østens konflikt; men jeg måtte jo gi en sjanse til en sjanger som jeg ikke kjenner så godt.

De 3 siste kveldene har jeg slukt boken.

Ingen side er kjedelig, nærmest hver side er grobunn for refleksjon, og inn i mellom leser vi forfatterens  dagbok over små og større begivenheter for en husfar i Jerusalem.  

Et år i den hellige byen fortelles med innlevelse, uten stigmatisering hverken av  den ene eller den andre. Dessuten er det svært forfriskende å treffe en forfatter som kaller en spade for en spade: det som er snålt er snålt, og absurde attferd pekes på.

På vandringene sine  gjennom regionen, ser han på  religionene, kulturene og ikke minst konfliktene med forundring og uten forutanelse, nesten vitenskapelig. Av så mye frihet,  oppstår det

nødvendigvis en personlig konklusjon hos leseren. Dette er en genial måte å presentere tunge eller vanskelige tema.

Nå skal jeg lese Pyongyang! Nord-Korea er på dagsorden, på tid å kunne litt mer om landet!

Forresten, Delisle lager også animasjoner. Gå til http://www.guydelisle.com/animation/animations.html#allez

8