Det begynner som en skillingsvise: fattigdom i Oslo tidlig på 1900-tallet, en utslitt mor, en alkoholistert og voldelig far, 4 barn overlatt til seg selv.
Marmor kunne, på biblioteket her, havne på reolen sammen med lettleste bygderomaner, for lettlest er jo boken!
Men Torill Brekke kan sitt fag.
Hun bruker fortellerstemmen til barnebarnet Carla for å nøste opp en familiesaga utenom det vanlige. Fra elendige levekår, foretar bestemor Gudny en sosial reise fra en falleferdig ettroms leilighet til det staselige huset med mamorsøyler. Der gifter hun seg, tilpasser seg mer eller mindre, blir en ikke alt for god mor, og et hespetre av en bestemor.
Det viser seg at Carla samt de fleste av hennes etterkommere ikke har
det bestandig greit i sitt eget liv. Carla mimrer og graver i egen hukommelse. Hva har gått galt underveis, hvem er det sin feil, eller det noens feil i hele tatt? Det sies at nissen flytter bestandig med lasset.... Søylene var ikke av ekte marmor, og familiene som lever rundt dem, viser seg å være fullstendig disfunksjonnelle.
Lett å lese, men vanskelig å glemme,
7
En imponerende og lavmælt kriminalfortelling. Ingen vold, skyting eller slagsmål. Handlingen er lagt til en forstad til Tel Aviv. Her blir vi kjent med politietterforsker Avraham Avraham. En dag kommer ikke 16-år gamle Ofer hjem fra skolen og Avraham tar feil når han forsikrer moren om at gutten snart dukker opp igjen. Jo bedre han lærer Ofer å kjenne, jo lengre bort fra sannheten kommer han. Les boka og bli kjent med Avraham og den overraskende slutten på historien.
