Vekk fra Østen, til alle verdenskanter

"De Forvillede" er antagelig den beste boken jeg kommer til å lese i år.
Jeg er for såvidt enig med Anne Cathrine Straume om at fortellingen kan oppleves som en bærebjelke for Maalouf's tankespinning, om de "store spørsmålene", på bekostning av drivkraften. Samtidig siselerer forfatteren teksten sin så nøyaktig, at forfatterskapet hans kunne være pensum for skrivekunst.
Jeg har lest boken på fransk, men tviler ikke på at en så god oversetter  som Christine Amadou vil gjengi den på en utsøkt måte.
Jeg har lest de fleste romanene til Maalouf. Han har egentlig bestandig skrevet om samme tema: det tapte paradiset, utlendigheten og sorgen over dem. I de første bøkene brukte han språket og fortellingene på en poetisk måte, som minner om rosenvann, baklava og lokum: parfumert, distinguert, en annelse sofistikert.
Med tiden har forfatteren beveget seg mot en mer spartansk skrivemåte: han skal fram med ideene sine, som i den direkte oversatte kommentar til sitaten til John F.  Kennedy (" Ikke spør hva landet ditt kan gjør for deg, men hva du kan gjøre for landet ditt"). Til dette skriver Maalouf: "Lett å si når en er milliadær, nettopp valgt som yngste president av USA. [...]Til landet hvor du kan leve med hevet hode, gir du alt, til og med livet ditt. Det spiller ingen rolle om det er landet hvor du ble født eller hvor du har flyktet til. Høysinnet  fremkaller høysinnet, likegyldighet fremkaller likegyldigheten, og forakt fremkalle foraktet. Slikt virker kontrakten mellom frie individer, og det er den eneste kontrakten jeg skriver under"
I så måte, følger forfatteren samme prosjektet som J. Gaarder: å formidle en rikholdig tankevirksomhet flettet i en roman. Personlig, synes jeg at Maalouf lykkes bedre enn Gaarder: hans persongalleri er rikt, fortellingen holder vann, er i seg selv spennende, og lukter godt Midt-Østen som tross alt består av mye mer enn ruiner og støv. ANBEFALES
10

Syersken fra Madrid

Den bedratte syersken Sira Quiroga prøver å starte et nytt liv i Marokko. Nedsyltet i gjeld, må hun tenke ut nye muligheter for å betale tilbake det skyldige beløpet. Det pulserende livet i Marokko skildres elegant med dens eksotiske dufter og farger. En dag får hun et meget vanskelig valg. Kan hun flytte tilbake til sin spanske hjemby Madrid og leve et dobbeltliv som spion?
Handlingen forgår før og under 2. Verdenskrig. Hvem kan man stole på, blir et sentralt spørsmål. Her får man et historisk perspektiv, og fortellingen er dramatisk og spennende i dragkampen mellom krig og kjærlighet. En vakker og fengslende roman der elegante damer og beilere lever side om side med de etter hvert fattige spanjolene. Drivkrafta i romanen er så stor, at du skulle ønske den var på flere sider. Dette er forfatteren Maria Dueñas første roman og er utgitt i 24 land.
9 

Les eller Tom Egeland!

Jeg lot meg forføre av Fredric Drum, hans kokkekunst, hans nese for Bordeaux viner, og ikke minst hans omfattende kunnskap om gamle skriftsspråk.
Hans eksentriske onkel, politiinspektør S. Olsen, var mange ganger et artig innslag, han lærte meg  også å like Stilton ost, som forresten er nesten umulig å få kjøpt i Trøndelag lenger.
La det bli sagt: jeg er ikke veldig glad i romaner som mikser sagn og fakta, myter og virkelighet, i en salig " såkalt" spennende blanding.
I serien om F. Drum dukket ganske mange gamle myter opp, jo flere bind serien fikk (til sammen 10). Esoteriske teorier ble også brukt, men da var serien nesten ferdig. Tross alt, ble lesingen en avslappende opplevelse.
Til tross for at Nygårdshaug hadde lovet å aldri mer skrive krimbøker, er "Pergamentet" utkommet i år, med  Skarphedin Olsen i hovedrollen.
For en skuffelse! Forfatteren gjentar seg, gjør seg ikke umak med å fornye ordbruket sitt, strør om seg med obskure latinske sitater, og er like belærende som en skribent av National Geografic. Alle elementer som ga berømmelsen til U. Eco  and co. er på plass: den katolske kirken og dens lære,  renommerte professorer, gamle pergamenter av djevelsk eller utenomjordisk opprinnelse, forsvunnet tvilling som dukker opp igjen, mennesker i ubalanse, buksprettede dyr, og til og med en dobbeltgjenger av Dan Brown.  Jeg trodde faktisk at Nygårdshaug hadde skrevet en satirisk pastisj av sistenevnte, men forfatteren, i sin  avsluttende kommentar, fjerner all tvil, dessverre! Hvor er det blitt av forfatteren av "Mengele zoo"?
4

Å være kvinne i Shangaï for hundre år siden

Med "Forundringens dal" har Amy Tan skrevet over 700 sider, hovedsakelig om kurtisaner i Kina. Tiden spenner seg  fra rett før imperiumets fall til den spede begynnelsen av den store revolusjonen.
I skyggen av disse "callgirls", vrimler en verden av tjenere, 1.koner, 2.koner, og ikke minst menn , svake eller sterke, rike eller fattige, men alle fastbundet av tradisjoner, familiens forpliktelser, og eget selvbilde.
Amy Tan er flink til å formidle et samfunn som hun tydeligvis har studert lenge og vel. Det rår ellers ingen tvil om at kildene hennes er å stole på. Men hun hadde ikke trengt å bruke alt materiale som har vært sanket under forarbeidet. Det er i alle fall inntrykket jeg får når jeg leser boken: noen ganger blir det nesten som å lese en  langsom reportasje, og den teknikken beriker ikke leseopplevelsen.
Mange har sikkert, som meg, lagt merke til at mange aktuelle skjønnlitterære verk både fra Kina og USA, er murstein-bøker.  I Kina ser det ut til at fortellerkunsten krever nettopp så mange detaljer, apparte, og innfelte sidefortellinger. I USA vil  tydelig ingen av mote-forfatterne la en eneste krok av selvbevishet være i fred, eller ubeskrevet. I begge tilfeller trengs det mange sider, på bekostning av leserens opplevelse. Amy Tan tilhører begge kulturer, derfor bør en kanskje yte en mildere kritikk, men boken hadde likevel tålt å "miste" 200 sider.
6

Ta vare på mamma

Faren mistet taket i  morens hånd på Soul jernbanestasjon i Korea, dermed var hun sporløst borte i folkevrimmelen. Familien etterlyser henne gjennom flygeblader med foto og lover finnerlønn. Moren som hadde vært familiens samlingspunkt og en utrettelig sliter for å skaffe det daglige brød, bar på en del hemmeligheter som etter hvert blir avslørt. Dette er en historie om en kvinne som alle trodde de kjente. Det viser seg at hun er analfabet og er derfor veldig sårbar.
En rørende, intens og varsom skildring av den koreanske kulturen.
Anbefales virkelig, og er en bok til ettertanke. Forfatteren Shin Kyung-Sook er en av Koreas fremste og leste moderne forfattere.
8

Det sjedde i Evergreen

I 1938 drar Eveline fra sivilisasjonen og inn i villmarka i Minnesota til sin ektemann, for å bosette seg der i ei nedslitt hytte.  Der må de selv sørge for å livnære seg av jakt og fiske, og det de selv kan dyrke. Mange uventede hendelser skaper en god spenning og driv i boka. Kapitler som er inndelt i forskjellige tidssoner, må til for å skjønne de enkeltes valg.
Ei bok for dem som liker villmarka og ikke er sensible for villmarkas hardbarka ungkarer, men også særs spesielle og tøffe kvinner, formet av livet der. En annerledes, men sterk og rørende historie der svik, forhold, overlevelse, stole på seg selv, og å ta konsekvenser av sine valg, er noen av ingrediensene- ei bok å drømme seg bort i av Rebecca Rasmussen.
 8

Stiklingen

Den islandske gutten Lobbi fikk lidenskapen med å dyrke roser inn med morsmelka. Selv i den karrige jorda på Island, klarte mora å dyrke frem de mest fantastiske blomster. Med tre sjeldne rose-stiklinger reiser han til en utfordrende jobb med å redde en forfallen berømt rosehage i et kloster i Europa. Han reiser fra sin ni måneder gamle datter, som ble resultatet av en kvelds bekjentskap. Etter å ha ankommet klosteret får han forespørsel fra barnets mor Anna, om å komme på besøk der med barnet. Hun skal studere genetikk og vil gjerne at faren skal passe på barnet imens. Han tar utfordringen, og hverdagen blir brått byttet ut med farsrollen og matlaging.

I franske medier blir boka kalt "en åpenbaring" og "årets litterære funn". Den ble også innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. Forfatteren Audur Ava Òlafsdòttir er en av Islands mest kjente populære forfattere. En bok for avslapping, med gode skildringer av personer og landskap, en "feel-good" roman.

7




Kommentar: Nydelig liten sak, men  ikke alle er enige, se: http://denboka.wordpress.com/2013/09/04/stiklingen-audur-ava-olafsdottir/