Med "Forundringens dal" har Amy Tan skrevet over 700 sider, hovedsakelig om kurtisaner i Kina. Tiden spenner seg fra rett før imperiumets fall til den spede begynnelsen av den store revolusjonen. I skyggen av disse "callgirls", vrimler en verden av tjenere, 1.koner, 2.koner, og ikke minst menn , svake eller sterke, rike eller fattige, men alle fastbundet av tradisjoner, familiens forpliktelser, og eget selvbilde.
Amy Tan er flink til å formidle et samfunn som hun tydeligvis har studert lenge og vel. Det rår ellers ingen tvil om at kildene hennes er å stole på. Men hun hadde ikke trengt å bruke alt materiale som har vært sanket under forarbeidet. Det er i alle fall inntrykket jeg får når jeg leser boken: noen ganger blir det nesten som å lese en langsom reportasje, og den teknikken beriker ikke leseopplevelsen.
Mange har sikkert, som meg, lagt merke til at mange aktuelle skjønnlitterære verk både fra Kina og USA, er murstein-bøker. I Kina ser det ut til at fortellerkunsten krever nettopp så mange detaljer, apparte, og innfelte sidefortellinger. I USA vil tydelig ingen av mote-forfatterne la en eneste krok av selvbevishet være i fred, eller ubeskrevet. I begge tilfeller trengs det mange sider, på bekostning av leserens opplevelse. Amy Tan tilhører begge kulturer, derfor bør en kanskje yte en mildere kritikk, men boken hadde likevel tålt å "miste" 200 sider.
6
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar