Japansk tegnefilm for voksne.

Siden Walt Disney er tegnefilmene ofte oppfattet som barnefilmer for de små. Akkurat som tegneseriene har fått en voldsom utvikling mot tegnet romaner for voksne, blir flere og flere animasjonsfilmer dedikert voksne, selv om barna kan se dem.
Hayao Miyazaki har også regissert "Min nabo Totora" og "Chihiro og heksene", og begge er mer barnevennlige enn Porco Rosso.
Historien i Porco Rosso er ganske tynn egentlig: en rar rød gris slåss alene mot alle for å opprette noenlunde rettferdighet mot piratene i Adriatikken. Men for en voksen person er filmen spekket med antydninger, og er ganske krass mot alle former for totalitærisme. I så måte kan filmen falle under samme kategorien som "Kamerat Napoleon" . Navnet minner om den røde baronen, filmen legges tydeligvis til Italia i førkrigstiden under Mussolini, den kvinnelige karakteren minner både om Marlene Didrich og kvinnene i "Den store Gastby", Pocco Rossos motstander kunne være en ung Ronald Reagan.... Så er det bare å se filmen, og gjette seg fram til alle de gjemte budskapene, en artig lek for en sen høstkveld. Alle omtalte filmer finnes på biblioteket
7
Les mer om filmen
Se trailer på YouTube

Vingetyven av Tove Nilsen.

Boka handler om avstandsforelskele, mobbing, ensomhet, skilsmisse, pubertet og løsrivelse fra foreldre. Historien er skrevet i dagbokform. Historien starter litt kjedelig, men etter hvert som fortellinga skrider frem, blir personene mere interessante og og det blir en overraskende spenning, slik at du må lese videre for å se hva som hender til slutt.
Boka er i kjent Tove Nilsen stil- skildrer hverdagslivet med alle sine små detaljer- kanskje vel mye til tider, men en lett leselig bok.
5
Les mer om boken

Husker du Biafra?

Det var da Afrika for fullt ble definert som "den verste delen" av den 3. verden. Vi ble bombardert av Tv-bilder som tok nattesøvnen fra de fleste, vi samlet inn penger, vi gikk med konstant dårlig samvittighet, og dessverre var det noen som påstod at "sånn skjer det bare i Afrika".
Chimanda Adiche er en overlever som skriver en nokså sterk biografisk preget roman om den tiden. Hennes foreldre og familie opplevde Biafra krigen med all dens grusomhet.
Igjen kan virkeligheten, som påpekt så mange ganger i denne bloggen, være annerledes.
Vi følger en afrikansk familie tilhørende den øvre middelklassen. Intellektuelt sett ønsker den et fritt Biafra, og faller langsomt i den desesperasjonen som inntar alle menneskene i krig, de ser jo forventningene sine spolert litt etter hvert. Det berømte samholdet i den afrikanske familien er også beskrevet på godt og ondt, med sine konflikter og sine gylne øyeblikk.
"En halv gul sol" er en intens og velskrevet fortelling som setter på plass en del brikker i vår felles hukommelse.

6

Les anmeldesen (NRK)

Kjærlighet i koleraens tid

Da boken av Gabriel Garcia Marquez ble oversatt til norsk i 1986, utløste den for alvor en farsott: nordmenn ble forelsket i spansktalende sør-amerikansk litteratur. Den var så annerledes, fabulerende, nesten burlesk, så fengende. For oss lesere ble det en ny litterær genre, som er stadig populær.


I fjor ble romanen filmatisert av Mike Newell ("Fire bryllup og en gravferd"), med Javier Bardem i hovedrollen. Som boken er filmen lang, varer i over 2 timer, og den greier er såvidt å fange hele bokens rikdom!. . Skal man se filmen eller lese boken? For dere som skremmes av tykke bøker, kan det være en god introduksjon til denne litterære verden, for oss som har lest boken, kan det være en oppfriskning. Det gjenstår et lite spørsmål: " Det var da mye mer enn det?"
6

Les om filmen på FilmWebb
Se utrag på YouTube

Fra Libanon

Nyhetsbildet gir oss ofte ganske ensformige inntrykk om land og folk. Så tror vi at "slikt er det"!
Denne filmen som er laget i Libanon av en libanesisk regissør, gir et godt supplement, og forhåpentligvis fører den oss litt bort fra lettvinte klisjéer Fire vanlige unge kvinner, en frisørsalong, naboene i gata, alle har sine gleder og sine bekymringer. De er annerledes, som alle andre mennesker kan være, og samtidig så nære at en kan si at de er universiale. Vennskap og kjærlighet er vanlige ingredienser, men er man observant nok, oppdager man at filmen gjemmer små krasse antydninger om politisk undertrykkelse, kvinnefientlighet og muslimsk/katolsk fundamentalisme.
Solen skinner over det hele, uten all det støvet som på Dagsrevyen. Min forestilling om et hensynsløs Libanon i krig, forsvinner for en stund. Jeg tenker at det sitter mange kvinner som dem på norske asylmottak!
7

Se utdrag " Om sensualitet"

Les mer om filmen

Kjære søte Lars,

Lars er som oss alle. Han har hus, bil, jobb, går i kirken på søndager osv., men han er en utrolig einstøing.

Lars bærer på mye sorg, og hans måte å "kurere seg selv" til en mer tilpasset ung mann er besynderlig: han kjøper seg en dukke på Internett, hun skal bli hans kjæreste.
Lars minner litt om Forrest Gump på den måten at mange er så glade i ham, uten at han vet det selv. De skal bli hans redning: kjærlighet, omsorg og takhøyde er stikkordene.

Filmen viser oss også hvor vanskelig det kan være å konfronteres med mennesker som er litt annerledes, og hvor lite som skal til for å hjelpe. Slik sett, føyer filmen seg i en rekke av mange filmer med tilsvarende tema.
Originaliten ligger i settingen [i et nydelig vinterlandskap] , i bilderegien [som slikker på de minste ansiktsuttrykk], og på dialogene som er knappe, langsomme og uten overflødighet. Av det, blir det en rørende feelgood film med mening i.
Filmen ble Oscar nominert i 2007 for beste manus.
8,5
VG-anmeldelse

Se utdrag på YouTube

De velvillige?

Dette er en tung bok (1.040 s. i norsk utg.), også innholdsmessig! Jeg leste den på originalspråket, for å rekke å gjøre meg en mening om den før neste år.
Jonathan Littell kunne ha skrevet en essay om krigenes råskap, om hvordan eller hvorfor det oppstår situasjoner i utvalgte samfunn som leder til selvutslettelse, tap av selvrespekt som nasjon og nedverdigelse av alle deltakerne. Han velger i steden å skrive en roman om 2.verdenskrig. Han beskriver detaljert daværende Tyskland, om krigsfakta, omtrent som i en fagbok, mot den endelige løsningen mot jødene. Den fiktive hovedpersonen er en tilfeldig ung mann som verver seg like tilfeldig i SS, og i sin ytterste konsekvens blir en av de verste bødlene i Ukraina og Sovjet Unionen. Han skriver sine memoarer, og prøver å forstå.

Det er en tung bok, jeg er ikke ferdig i skrivende stund, men jeg aner mye eksistensialisme som bakteppe for boken[Vi har ikke bestemt å havne i det livet vi har fått tildelt,vi bør derfor gjøre så godt vi kan for å tåle det, siden det uansett avsluttes, uten at vi kan påvirke det betraktelig]. Boken innbyr til refleksjon, særlig om hvordan våre daglige valg kan påvirke et helt samfunn i det lengste, til og med i dagens Norge som føles så trygt. En rik bok som jeg absolutt vil bli ferdig med, ...når jeg blir pensjonist. Den anbefales til alle, enten fordi de er særlig interessert i krigens historie, eller er opptatt av de mer etiske spørsmål ved vår individuell påvirkning av historie.

Leseren må kunne tåle en del sterke scener, som det sies på NRK!

7
Forlagets anmeldelse