onsdag 19. mars 2014

Gammelmodig, men så raust!

Ulla-Lena Lundberg  har vært flere ganger nominert til Nordisk litteraturpris. Dette er ikke ensbetydende med kvalitet, men peker likevel på at forfatteren er ikke hvem son helst.
I boken "Is" vil leseren leve i fire år (og ca.400 sider) sammen med et lite øysamfunn på 1950-tallet. Det er ikke lett å unngå å sammenligne romanen med Roy Jakobsen sin "De usynlige" som også ble publisert i år: samme forståelse av skjebnen, samme fusjon med naturen uansett hva den utsetter en for,samme standhaftighet...
Der hvor Jakobsen antyder, beskriver Lundberg nidkjært små og større hendelser. Men forskjellen strekker seg lenger. Ved å velge et ungt prestepar som hovedpersoner, introduserer dessuten Lundberg et religiøs og reflekterende element, som ikke finnes hos Jakobsen. Dermed blir Guds gjerninger på jorden et fast inventar eller et bakteppe for hele samfunnets gjøremål. Det gir fortellingen en kraft som jeg husker fra S. Lagerlöf's Jerusalem. I så måte, føyer Lundberg seg til en lang skrivetradisjon, hvor en presis, enkel, nærmest dagligdagse uttrykksmåte, greier å gi leseren en leseopplevelse av svært høy kvalitet.
7,5


Ingen kommentarer: