Ikke alle gode ting er tre!

De 2 første oversatte bøkene til Ildefonso Falcones

, har jeg anbefalt mange ganger til leserne på biblioteket. De inneholder alt en kan ønske seg når en låner en "tykk bok": historiske rammer, rikholdig persongalleri, spennende intriger m.m. Det vi kaller på fransk "un roman fleuve" ( en bok som så bred, og renner som en elv).
Dessverre er ikke Barfotdronningen av samme årgang. Hovedtema denne gangen er gitanomiljøet  ( sigøyrnere) i Andaloucia, dens musikk (flamenco), lidelser og stolthet.
Sigarproduksjonen i byen og smuglingen av tobakkvarer utgjør lenken til Cuba, hvor en av hovedpersonene kommer fra.
Den befridd slaven Caridad og gitanojenten Milagros møtes tilfeldig og leder oss gjennom hele boken. Men kjemien mellom dem er tafatt, de representerer to forskjellige verdener som ikke møtes ordentlig, og fortellingen halter seg fram på litt kjedelig vis. Det er mange reiser, til fots, i den boken: flukt, smugling, forsvinning, fengsling, men de fenger ikke som i de to andre bøkene.
Forfatteren flyter på sitt gode renommé og, med en altomfattende reklamekampanje, vil han nok selge godt. Jeg håper bare at han ikke blir tilfreds med det, ellers ser det ille ut for Falcones.
6

Litt for mye av det gode!

Jeg har lest to andre kriminalromaner til Øystein Wiik

. De utspilte seg i et miljø som han kjenner dypt og godt, nemlig operaverden med sin intrikate hierarki.
Han kjenner sikkert også Venezia svært godt. Han snakker antagelig litt italiensk, og har kanskje pugget Casanova som rollefigur til W.A. Mozart. Kunnskapene bruker han for alt det er godt for i Casanovasyndromet.
Det gir ham likevel ikke rett å selge oss en kvasi reiseguide, eller en nærmest pornografisk novelle, og i verste fall en italiensk parlør i stedet for den forventede krimmen!
" De skaffet meg klær fra Pal Zileri, sko fra Morandi, parfyme fra Aqua di Parma..." Slike sitater hjelper litt driften i boken. Forfatteren bruker dessuten mange italienske sitater som han oversetter systematisk uten at det heller hjelper.
Men det mest sjenerende er fortellingens kjerne. En mann ser ut å ha spesialisert seg i forsvinningsnummer, han blir litt etter hvert en nikkedukke i hendene til en mafiaboss, som bruker han som medisinsk prøvekanin. Han læres opp å bli en ny Casanova med dødbringende effekt på sine erobringer.  Om han ikke har overmenneskelige krefter, eller en far som Dan Brown, er det umulig å tro på fortellingen som er tråklet med så store masker at den rakner før slutten.
4

En storm kom fra paradiset

" Du mener at du vendte tilbake til Afrika frivillig" Dette spørsmålet blir stilt under et avhør i en underjordisk fengselscelle til P, den ugandiske faren til  forfatteren Johannes Anyuru. . Idi Amin kommer til makten, og alt blir endevendt i livet hans.Drømmen er å bli jagerpilot, men de ugandiske fly-kadettene blir stilt overfor et ultimatium. Historien pendler mellom å beskive (pappa) P i forhør, i flyktningeleir, i nåtid og fortid, på reisende fot, ungdom,barndom og under utdanning til pilot.
En sterk, velskrevet og spennede roman som viser at en beslutning kan omforme et helt liv. Boka ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Forfatteren ble i 2013 tildelt Sveriges største litterære pris: Ivar Lo-Johanssons personlige pris, som er Sveriges største litterære pris.
9

En duft av kanel

Som ti-åring blir Aliya solgt av faren til et velstående ektepar i Damaskus for å unngå slummen. Hun blir da ansatt som tjeneste-jente der. Aliya føler en  voldsom forakt og sinne mot moren, som ikke har spurt etter henne på ti år. To svært forskjellige livshistorier blir her fortalt. Hos den velstående kvinnen og tjenestejenta oppstår et erotisk komplisert forhold. Boka handler om  forbudt kjærlighet, sjalusi, tvangsekteskap, homofili, barnemishandling og avstraffelse.
En svært sanselig bok. Forfatteren Samar Yazbek har fått pris for å ha vist ekstraordinært mot for å verne om ytringsfriheten, såkalt PENs Tucholskypris 2012.
7

En lang lang reise....i Sierra Madre

I høst har jeg prøvd meg på et litterær eksperiment som skal videreføres når jeg når pensjonisttilværelsen. Det tok nemlig litt tid til å gjennomføres.
Jeg startet med Morten A. Strøksnes "Tequila-dagbøkene" som beskriver en flere måneders reise på kryss og tvers av den nordlige meksikanske ørkenen Sierra Madre.
Jeg begynte å lese med en internett tilkoblet pc tilgjengelig: hvert sted, navn og plante sjekket jeg  fortløpende for å danne meg et bilde av landet, dets natur og  beboerne. Det gikk langsomt, men så spennende.
Støksnes referer stadig  til oppdagelsesreisen til Carl Lumholtz i samme landsdel. Da måtte jeg vite hvem han var, og om Strøknes var å stole på. Her på biblioteket fant jeg " Under tropenes himmel : den store norsk Carl Lumholtz" av Arne M. Klausen og Arve Sørum (red.). Jeg begynte da å lese forfra, parallelt i de 2 bøkene og på nettet.
Du verden, for en reise!
Den tok meg flere uker, men leseopplevelsen og  forståelsen av et så fremmed samfunn og levesett, ble så forsterket av den måten å fordype meg i, at jeg vil anbefale alle å prøve teknikken. Best av alt, alle hjelpemidler finnes på biblioteket.
For leseopplevelsen: 9

En av de beste, men ikke den beste!

Det skapes ikke et mediahysteri  når  Røy Jacobsen utkommer med en ny bok, dog er det et litterær evenement for hans trofaste lesere, som er mange.

Jeg er nettopp ferdig med "De usynlige", som jeg leste fort, fort, fort, så oppslukt og fenget jeg ble av familien Barrøy. Historien er ganske banal: på en øy på Helgelandskysten  på slutten av det 18-hundretallet og begynnelsen av det forrige århundret, en familie som sliter, drømmer og tar imot livets utfordringer så godt den kan. Temaet er  ganske kurant  i mange nordiske romaner: i denne bloggen har jeg sitert minst  3 bøker som bygger på dette. Men det er egentlig ikke temavalget som er avgjørende for leseopplevelsen, men måten R. Jacobsen nærmer seg det: han er ett  med skikkelsene sine, med landskapet, med duftene og fargene. Han tar leseren med seg i sin verden, og man kommer ut av den med en duft av torv og sjøsalt som kleber seg til sansene og hukommelsen!
Smak for eksempel på dette "...
 Hun spurte Barbro hva de trengte. Barbro nevnte en del varer, gulrøtter, sukker....Lars skrev det opp på en gammel torsdag som han rev ut av almanakken og stakk i lomma. Så hørte de signalet og gikk for å ta imot melkeruta"
Personlig, synes jeg at Roy Jacobsen er best i sine "kortere" bøker.  I "Seieherrene" eller "Frost" er omfanget av fortellingen et hinder for å oppnå en slik nærhet. Den finner vi derimot i bøkene  som  Hoggerne eller som Grenser som er min absolutte favoritt.  Liker du De usynlige", gå til biblioteket og lån "Grenser": du vil ikke angre!
8

Cee Cee Honeycutts reddende engler

12 år gamle Cee Cee Honeycutt tar seg av sin psykotiske mor. Ulykken inntreffer og moren blir påkjørt og drept.
 Da dukker en ukjent grandtante opp fra Georgia, og tar henne med hjem til sitt hus som oser av velstand. Der opplever jenta kjærlighet og omsorg fra grandtanta og hushjelpen og også flere andre eksentriske sørstatskvinner.
Forfatteren Beth Hoffmann klarer her å formidle humor, varme og kvinnelig visdom og vennskap i skjønn forening.
En god og varm fortelling til sene høstkvelder.
7