Smaken av eplekjerner

Barnebarnet Iris arver bestemor Berthas hus, og må bestemme seg for om hun vil beholde det. Hun flytter derfor inn i huset for en stund, for å kjenne etter om dette er noe for henne. Hun endevender alle skuffer og skap, og etter hvert som historien utvikler seg, blir flere familiehemmeligheter avslørt. Det viser seg at alzheimer-rammede Bertha bar på en stor hemmelighet som bare to visste om. Berthas hus og hage er lett å bli en del av. Skildringer med duft av eplemos og urter er sanselig beskrevet, og man faller lett inn i sommerstemningen der. De tre døtrenes karakterer er overraskende og langt fra kjedelige. Historien veksler mellom fortid og nåtid. Gamle sommerminner skildres både søtt og bittert. En god og leseverdig debutroman for den som liker en nostalgisk og romantisk roman.

7

Kinesike brødre er noe for seg selv!

"Brødrene" av Yu Hua kom ut på norsk i 2012. Det er en murstein av en bok på over 700 sider som tar oss til Kina i tiden rundt kulturrevolusjon (1966-1969).
Boken kan leses som en svært lang skillingsvise: det gråtes og lides mye, lykken er kortvarig, og livet er blodig urettferdig.

Kulissene for fortellingen er en liten by hovedsakelig befolket av fattige og strevende mennesker, og av barn som er overlatt til seg selv det mest av tiden. Rundt hovedpersonnene danser og synger et kor av leende og nysgjerrige mennesker som godter seg like konstant over andres lykke eller ulykke.Under lesingen, har det mang en gang dukket opp for meg de groteske bildene av antiske teatermasker.

Det er noe pantomimeaktig over hele boken, ikke bare som situasjonskomedie/tragedie, men også i språkbruk som til tider kan være så grovkornet at en lurer på  om vi befinner oss i Midtens riket.
Men boken er naturligvis mye mer enn dette. Den utgjør en flengende kritikk av en av de svarteste årene i Kinas moderne historie, hvor tusenvis mistet ikke bare liv, men verdighet og selvrespekt,  til de ble til geipende masker. Som nevnt i mange omtaler, er Yu Han bosatt og utgitt i Kina hvor sensuren brukes flittig. Jeg tror derfor at han bruker evige teatertrikser og urgamle eventyrfortelllerkunst for å skyggelegge sine egentlige hensikter: det er ikke "bæsj og promp" som er mest skittent, pass deg heller på pene ord fra despotene
7

Kyssar våre er ei avskjed

Som fortalt før, leser jeg oversatt litteratur fra fransk, på originalspråket, hvis den finnes i Norge. Det gir meg bedre forståele og grunnlag til å vurdere bøkene.

Boken av Nina Bouraoui har fått fantastike kritikk både i Skandinavia og i Frankrike. Ja, hun bruker et nydelig språk, hvor hvert ord har fått et strøk polish. Ja, en rekke små monologer utgjør bokens oppbygging og er ganske spennende. Ja, lengselen, seksuell begjær og selvransakelsen er fristende tema å undersøke nærmere. Likevel, språket er så "konstruert" at det er vanskelig å leve seg inn i det. Like vanskelig er det å finne ut hva forfatteren egentlig vil dele med leseren. Temaene er tydelig bygget rundt en personlighet som hverken skjuler sin homofile legning, eller dens innflytelse på alt en foretar seg. I så måte, utgjør boken en interessant  eksistensiell analyse: vi er ikke langt fra A. Camus eller n. Sarraute. Boken anbefales derfor for leseren som er interessert i språkbruk, språkkonstruksjon eller eksistensialistisk litteratur. For oss andre, er den ganske kjedelig, og beklagelig nok frister den ikke til gjentakelse!

5

Kyssar vår er ei avskjed

Den fortrolige

Forlagsdirektør Camille mottar brev hver uke fra en ukjent avsender. Brevets innhold er fra 2.-verdenskrig i Frankrike. Det oppstår et vennskap mellom  Annie og madame M. som skal få fatale konsekvenser. Fortellinga i brevene handler om en pakt mellom disse to. Uante betingelser på grunn av barnløshet, skaper svik og tunge valg. Her blir emner som surrogati, sjalusi og utroskap skildret.
Historien virker brutal direkte der den blotter sjelens indre.Handlinga skifter mellom fortid og nåtid, og har en svært overraskende slutt. En veldig god bok. Anbefales.
8

Stinke og stanken.

Stinke og stanken av René Zografos.

Stinke skal møte den vakre Stinketulla, men han lukter så ille. Nå vil han finne en godlukt, slik at han kan dufte bedre enn best.

Som rådgiver har han vennen Kvass, som er den eldste og smartest i hele Eimedalen.

Ikke alt går etter planen og Stinke blir bare luktende verre og verre.

 - Å nei - nå lukter det æsj og bæsj av meg - sier Stinke.

Morsom fortelling med fine illustrasjoner av Åshild Irgens.

En bok full av æsj og bæsj og vennskap.

Anbefalt alder: 3 - 6 år.

Hos min 7-årige lesevenn falt boken i smak og han koste seg med alle de ekle luktene: råtne egg, kuskit, gamle bleier, søppel og fiskeslo.

8

En mann ved navn Ove.

En mann ved navn Ove av Fredrik Backmann.

Les boka og bli kjent med Ove: 59-åringen, grinebiteren, enkemannen, ex.borettslagsformannen, Saab-elskeren, håndverkeren, kranglefanten og ordensmannen.

En rørende og fornøyelig historie om Ove, som har mistet både kona og jobben, og som til tross for sine gammeldagse meninger og holdninger klarte å sjarmere meg.

-Ove som gang på gang prøver å ta sitt eget liv. men som hver gang mislykkes.

-Ove som helst ikke vil ha kontakt med omgivelsene sine, men som hele tiden blir påtvunget dem.

Boka er krydret med mange artige og underfundige sitater.

8

Lysår

Et ekteskap står for fall.Ekteparet Nedra og Viri bor ved New York City med sine to barn i en herskapsvilla ved Hudson-elva. Alt virker tilsynelatende perfekt på overflaten, men kjærlighetens muligheter for å overleve smuldres bort. Begge blir dratt mellom kampen å holde sammen eller skille lag. Samlivet blir skildret fra begge ektefellenes tanker og følelser, slik at du får to parallelle historier i en bok som skildrer familielivets samhørighet samt håpløsheten  og utroskapen.
Ingen lett roman å oppsummere fra 60-tallets Amerika.. Et stort persongalleri, så man må følge godt med i svingene.Historien er varsomt og ømt beskrevet. Forfatteren skriver stemningsfullt, med observasjoner som kan være enkle, men billedskapende og sanselige.Boka vipper ikke over til det sentimentale, og unngår også oppsummeringer og gjentakelser.En leseverdig stor roman med gode skildringer og detaljer som krydrer beskrivelsene. Alt mesterlig ømt skrevet.
Den Amerikanske poeten Randall Jarrell skrev en gang at en forfatter bør huske "at selv den mest grusomme og tragiske kunst, må gi leseren glede" Dette gjelder i høy grad denne bokas forfatter. Han blir nok stående som en skildringens mester av sted og mennesker.
9