Lobotomisten.

Lobotomisten av Erik Husby Sæther.

Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vannfør inn i livet enn å ha begge hender og komme til helvete. Mark 09,43.

Johannes, ung psykologistudent og hjernevasket pastorsønn, er besatt av tanken på å kureere syndige mennesker slik at de ikke kommer til helvete.

Han kommer over en lærebok fra 1800-tallet, hvor det står at seksuell appetitt blir regnet som galskap. Kuren til helbredelse besto i å utsette pasientene for smerte og frykt og i verste fall å lobotomere dem.

Johannes kidnapper en ung kvinne og Johannes kan starte sitt prosjekt.

En grusom fortelling, anbefales ikke, men utrolig spennende.

6

Skarlagenssalen.

Skarlagenssalen av Helge Kåre Fauskanger.

I kjelleren på herregården Ugge, finnes et avstengt rom - Skarlagenssalen. Presten  som bygde gården, solgte sin sjel til djevelen og forsvant sporløst. I følge et gammelt sagn, kan ingen overnatte i Skarlagenssalen uten å miste livet eller forstanden.

Hundre år etter i 1897 vil Fredrik Lange avlive myten ved å tilbringe en natt i Skarlagenssalen. Med seg har han en teolog, Quistling, med sin sønn Vidkun, ( tro det eller ei ), et såkalt medium , engelske Celia Fay, med bokas forteller Oskar som tolk. Noen flere er også med i det underlige følget som skal bevitne Fredrik Langes overnatting.

En mystisk fortelling om spiritisme, ånder, forsvinning og drap, skrevet på et litt høytidelig og gammeldags språk, et språk som passer seg en fortelling fra 1897.  

8

En rekke av kvinner - en roman for lune høstkveld

Mange kvinnelige forfattere har forsynt seg grådig at skattekisten som består av den felles hukommelsen familiens kvinner overrekker til hverandre gjennom generasjoner. Dette er nesten blitt en litterær sjanger som er lest nesten like grådig av andre kvinner som ikke føler at de tilhører en slik rekke.

"Det usynlige fjellet" av Carolina de Robertis er, i så måte, ikke annerledes enn mange andre: Pajarita, Eva, Salomé og Victoria, med hver sin skjebne som ikke egentlig er så egenartet, for den tid og det land de lever i.

Boken - tross sin tradisjonelle oppbygging og tema - skiller seg likevel litt ut: forfatterinnen er svært flink til å plukke opp særtrekk hos disse kvinnefigurene, og gjøre dem til heltinner en blir fort glad i. Dessuten er fortellingen plassert i Uruguay og Argentina, land som hadde/har en tragisk historie, full av misbruk, statskupp, politisk megalomani m.m. Hvem i min generasjon har ikke truffet en chilensk eller argentinsk flykning, som kunne fortelle om ufattelige tilstander i hjemlandet. Å bli minnet om det, når den arabiske verden opplever en så blodig "vår" er kanskje ikke fåfengt likevel?

Alt i alt en lettvekter av en roman, men som byr på en god lesestund, og kan til tider inspirere til refleksjon.

7

Bygg en hytte for å dø.

Svart, svart og likevel fascinerende bok!

Jeg begynte å lese Caribou Island  av David Vann av plikt: jeg hadde lest så mange gode kritikker av forfatteren, at jeg ble nødt å kjenne litt på ham selv.

For det første, er jeg ikke overbegeistret for den nord-amerikanske litteratur som Jonathan Franzen, Don deLillo eller Thomas Pynchon representerer. Så jeg har en tendens til å overse litteratur som kommer derfra.

For det andre, var tema egentlig ikke å foretrekke for en sommerlektyre. Karakterene i romanen er ikke sympatiske, de er selvopptatte, tiltakløse for det meste, drømmene og virkeligheten deres er tragiske...og verst av alt, aner man fra første stund at dette er helt uhelbredelig og bør slutte som en katastrofe.

Likevel, fanger fortellingen om en avkrok i Alaska, og leseren ønsker å "tømme kalken til bunns"!

En pløyer seg gjennom beskrivelse av naturen som evig motstander: en fryser ved beskrivelsen av iskaldt vann, en gyser mens man går over stivfrossent lyng og gress. Det verker i ryggen mens en bygger den fordømte hytta sammen med heltene. Sammen med dem, blir man nærmest kvalm av boksemat. 

Og over all den elendigheten, flyter i en dyp fortvilelse over å være til, over å ikke strekke til, og et bunnløst selvhat.
Kun en forfatter med mirakuløs talent kan fange leserne med et slik utgangspunkt, og det gjør han!
9

Du forsvinner.

Du forsvinner av Christian Jungersen.

På ferietur sammen med kona Mia og sønnen Niklas, faller Fredrik om. En hjernesvulst har utløst et epileptisk anfall. Svulsten har gradvis endret personligheten hans..

Man spør seg: Når ble han syk?. For 3 år siden, da han sluttet med alle sidesprangene sine? eller for 1 år siden, da han startet millionsvindelen mot skolen han er rektor for.

Mia kjemper for å bevise at svindelen skyldes sykdommen.

Selv om svulsten blir fjernet, blir ikke Fredrik seg selv igjen. Hvem er han egentlig? Hvordan er den egentlige Fredrik?

En sår og brutal bok om sykdom og om hva sykdom kan gjøre med en famile.

Mellom hver kapittel er det en illustrasjon. Bilder av en artikkel som Mia har lest, brev eller sms som Fredrik har skrevet eller bilder fra omgivelsene.

Har vi er fri vilje eller er det naturlovene som bestemmer?

8

Herr Cevdet og sønnene hans

Hvordan levde de borgerlige innbyggerne i Istanbul i det forrige århundret? Det var det jeg ønsket å få svar på, da jeg begynte å lese denne romanen.

Forretningsmannen herr Cevdet gifter seg med en pasja`s datter i Istanbul. I deres hus lever etter hvert 3 generasjoner sammen i stor velstand. Vi følger spesielt sønnen Rafik, som drømmer om et annet liv, enn å bli forretningsmann som faren.Drømmen er å bli poet og å leve mer europeisk. De andre familiemedlemmene blir godt beskrevet, og vi får innblikk i dagliglivets sorger og gleder. Ikke minst den strenge oppdragelsen av døtrene, som prøver å leve mere fritt enn foreldregenerasjonen.

Sønnesønnens politiske liv står sentralt, men er usikker om valget blir et liv som kunstmaler.

Det historiske tidsbildet blir skildret mesterlig. Romanen er skrevet med humor og dyp personpsykologi. Med tanke på at forfatteren Orhan Pamuk bare var 26 år gammel da han skrev romanen, blir man mesterlig imponert.Forfatteren er en framtredende tyrkisk forfatter, og fikk tildelt Nobelprisen i litteratur i 2006 for boken: Svart bok.

8

Cuba som ramme for kriminal roman

Leseren har kanskje oppdaget at jeg er stadig på leting etter skjønnlitteratur som gir meg litt mer enn en fortelling, og kan tilføye noe kunnskap om et land , et samfunn eller et levesett fra fjernere strøk.

 Derfor har jeg denne gangen satset på kvadrilogiet  " Havana-kvartett" om kriminaletterforsker Mario Conde, av Leonardo Padura.

Det  er lite som er skrevet på norsk om forfatteren. På en fransk nettside, finner jeg at han er en svært annerkjent forfatter i dagens Cuba. Leonardo Padura Fuentes (1955-) er også oversatt i mer enn 10 språk, og hans politiske essais blir brukt på universitetene  rundt om i verden. Første bind "Vinter i Havana" innfrir delvis forventningene: et sitat som ville bevise at boken har vært skrevet på Cuba er svært vanskelig i finne, samtidig bringer hele boken fram særtrekk eller atmosfære  fra den berømte øya.

- Det er vinter på Cuba og bikjekaldt, ca. 16 grader.
- Politimesteren legger ut om egen sigarrøyking på omtrent hvert møte med Conde.
- Hos hans nære venn er maten overdådig, og Conde lurer hele tiden på hvordan det er mulig å skaffe seg så mye mat.
- Conde skal en gang skrive en bedre bok enn E.Hemingway, hans store forbilde.
- Forsvinningssaken som er hovedtema for boken er ikke "mulig": det blåser for mye i Floridastredet...
Disse små ubetydelige detaljer utgjør en svært cubansk bakgrunn for kriminalintrigen. Dessuten er ikke Padura redd for å stigmatisere et klasseløst samfunn med svært markerte sosiale skiller, eller for å beskrive et politisk system  hvor man kalles Kamerat, men som gjennomsyres av korrupsjon.
En liten bok som for meg er hverken en spenningroman, eller en fagbok, kanskje nettopp en cubansk bok?
7