Du forsvinner.

Du forsvinner av Christian Jungersen.

På ferietur sammen med kona Mia og sønnen Niklas, faller Fredrik om. En hjernesvulst har utløst et epileptisk anfall. Svulsten har gradvis endret personligheten hans..

Man spør seg: Når ble han syk?. For 3 år siden, da han sluttet med alle sidesprangene sine? eller for 1 år siden, da han startet millionsvindelen mot skolen han er rektor for.

Mia kjemper for å bevise at svindelen skyldes sykdommen.

Selv om svulsten blir fjernet, blir ikke Fredrik seg selv igjen. Hvem er han egentlig? Hvordan er den egentlige Fredrik?

En sår og brutal bok om sykdom og om hva sykdom kan gjøre med en famile.

Mellom hver kapittel er det en illustrasjon. Bilder av en artikkel som Mia har lest, brev eller sms som Fredrik har skrevet eller bilder fra omgivelsene.

Har vi er fri vilje eller er det naturlovene som bestemmer?

8

Herr Cevdet og sønnene hans

Hvordan levde de borgerlige innbyggerne i Istanbul i det forrige århundret? Det var det jeg ønsket å få svar på, da jeg begynte å lese denne romanen.

Forretningsmannen herr Cevdet gifter seg med en pasja`s datter i Istanbul. I deres hus lever etter hvert 3 generasjoner sammen i stor velstand. Vi følger spesielt sønnen Rafik, som drømmer om et annet liv, enn å bli forretningsmann som faren.Drømmen er å bli poet og å leve mer europeisk. De andre familiemedlemmene blir godt beskrevet, og vi får innblikk i dagliglivets sorger og gleder. Ikke minst den strenge oppdragelsen av døtrene, som prøver å leve mere fritt enn foreldregenerasjonen.

Sønnesønnens politiske liv står sentralt, men er usikker om valget blir et liv som kunstmaler.

Det historiske tidsbildet blir skildret mesterlig. Romanen er skrevet med humor og dyp personpsykologi. Med tanke på at forfatteren Orhan Pamuk bare var 26 år gammel da han skrev romanen, blir man mesterlig imponert.Forfatteren er en framtredende tyrkisk forfatter, og fikk tildelt Nobelprisen i litteratur i 2006 for boken: Svart bok.

8

Cuba som ramme for kriminal roman

Leseren har kanskje oppdaget at jeg er stadig på leting etter skjønnlitteratur som gir meg litt mer enn en fortelling, og kan tilføye noe kunnskap om et land , et samfunn eller et levesett fra fjernere strøk.

 Derfor har jeg denne gangen satset på kvadrilogiet  " Havana-kvartett" om kriminaletterforsker Mario Conde, av Leonardo Padura.

Det  er lite som er skrevet på norsk om forfatteren. På en fransk nettside, finner jeg at han er en svært annerkjent forfatter i dagens Cuba. Leonardo Padura Fuentes (1955-) er også oversatt i mer enn 10 språk, og hans politiske essais blir brukt på universitetene  rundt om i verden. Første bind "Vinter i Havana" innfrir delvis forventningene: et sitat som ville bevise at boken har vært skrevet på Cuba er svært vanskelig i finne, samtidig bringer hele boken fram særtrekk eller atmosfære  fra den berømte øya.

- Det er vinter på Cuba og bikjekaldt, ca. 16 grader.
- Politimesteren legger ut om egen sigarrøyking på omtrent hvert møte med Conde.
- Hos hans nære venn er maten overdådig, og Conde lurer hele tiden på hvordan det er mulig å skaffe seg så mye mat.
- Conde skal en gang skrive en bedre bok enn E.Hemingway, hans store forbilde.
- Forsvinningssaken som er hovedtema for boken er ikke "mulig": det blåser for mye i Floridastredet...
Disse små ubetydelige detaljer utgjør en svært cubansk bakgrunn for kriminalintrigen. Dessuten er ikke Padura redd for å stigmatisere et klasseløst samfunn med svært markerte sosiale skiller, eller for å beskrive et politisk system  hvor man kalles Kamerat, men som gjennomsyres av korrupsjon.
En liten bok som for meg er hverken en spenningroman, eller en fagbok, kanskje nettopp en cubansk bok?
7

60 år med et selvstendig Nord-Korea.

Det er i vinden nå å snakke, skrive eller referere om Nord-Korea. Landet lar seg heller ikke glemme med sine regelmessige skremselspropaganda.

Selv om vi har et lav innkjøpsbudsjett, måtte jeg skaffe et oppdatert verk om temaet: i stedenfor tunge fagbøker, valgte jeg å kjøpe Eunsun Kim sin fortelling om "Nord-Korea - Ni år på flukt fra helvete".

Det er en kort bok på ca 200 sider, med stor skrift og korte kapitler. Den er lettlest i den forstand at forfatteren bruker ingen vanskelige ord eller setningsoppbyggning. Innholdet derimot er ikke så lettfordøyelig!

De 4. første kap. beskriver en verden som vi gjenkjenner fra alle internasjonale nyhetsbilder: en grå  og kald verden, med sult, frost, og mangel på alt som forbindes med et konfortsminimum.

Så begynner reisen mot et bedre liv: fram og tilbake og likelangt! To ganger blir den lille familien bestående av mor og 2 døtre sendt tilbake av egne grensepoliti. De blir omsider offre for menneskehandel i Kina, for endelig å havne i Mongolia etter å ha krysset Gobi orkenen. Derfra bærer det til Seoul i broderlandet, men fremmedland.  Det er nesten utrolig at noen mennesker kan overleve slike prøvelser.

Jeg har vært så heldig å treffe flyktninger fra mange land. Få snakker om hva de har opplevd før de kom til Norge: det riper så fælt i sjela! Med jeg snappet opp nå og da noen ord som " [...]det skjedde mens jeg gjemte meg i jungelen", "[...] hodepine? Ja, det er rester fra da jeg ble slått med bambusstokk", [...]jeg trodde aldri at jeg skulle få ha alle mine barn med meg igjen"

Derfor, vet jeg, dypt inni meg at det er fullt mulig at Eunsun Kim fikk oppleve det utrolige.

Eunsun Kim gir oss i bokens siste setningen en forklaring på hvorfor hun bryter eksilmenneskenes stillhet om fortiden: "Hvis denne historien kan bidra til en generell bevisshet om vår elendighet, slik at resten av verden får vite om denne urettferdigheten og forstå at tiden har rent ut for nordkoreanske regimet, da har ikke denne boken vært skrevet forgjeves."

Boken beskriver en skjebne, vi har mange slike rundt oss i landet. Tenk på det når du går til valget i september!
8,5

Den mørke porten.

Den mørke porten av Lars Mæhle.

Lars Mæhle har skrevet en rekke romaner for barn og ungdom. Den mørke porten er hans første kriminalroman skrevet for voksne. Det har han gjort med glans. En skikkelig " sidevender".

Ina Grieg, psykolog og kampsportbokser, skal hjelpe politiet med en drapssak, som viser seg å være flere. Vi oppdager snart at det er snakk om hevn, men hva er det som skal hevnes?

Her er det seriedrap, mystikk, gåter, gamle kirker og en mystisk skikkelse kalt Generalen.

Boka er godt skrevet og lett å lese.

Dette er første boka i en serie om Ina Grieg. Gleder meg til neste.

8.

Himmelens fange.

Himmelens fange av Ruiz Zafón.

Om du har lest " Vindens skygge" og " Englenes spill " av samme forfatter, bør du også lese "Himmelens fange". I denne boka knyttes de to tidligere bøkene sammen. I " Himmelens fange", blir David Martins historie fra " Englenes spill" knyttet sammen med personene , Fermin og Daniel, fra "Vindens skygge".

Handlingen er som i alle bøkene lagt til Barcelona.

Daniel er nå gift med sin Bea og arbeider sammen med Fermin i sin far bokhandel. Sempere og sønn.

Fermin er i ferd med å gifte seg med Bernanda, men blir hindret av sin mørke fortid. Og det er denne fortiden som er bokas sentale historie. Fermin sin fortid rulles opp. Under den Spanske borgerkrigen, 1936 - 1939, blir Fermin arrestert og satt i fengsel under svært kummelige forhold. Der kommer han i kontakt med forfatteren David Martin, fengselets offisielle galning - også kalt " Himmelens fange".

Språket er lett og Fermin sine utsagn er fornøyelige.

Anbefales selv om du ikke har lest de to første bøkene.

Historien om Fermin står for seg selv.

9

Feministisk frigjøring, og så?...

Jeg leser for tiden  T. Færøvik sine fortellinger om Kina. Landet er på nytt blitt svært mektig, og det er på tid å pløye seg gjennom den tusenårige gamle kulturen.

Inn i mellom tar jeg en liten pause, denne gangen med Ostende strand av Jacqueline Harpman(1929-2012), Harpman var psykoanalyste og fransktalende belgiske forfatter.

Boken er først og fremst en velskrevet kjærlighetsroman, i et kjent og begrenset høyborgelig miljø i etterkrigstiden. I hele boken finnes det en fluktig duft etter Jane Austen og Charlotte Brönte.

Allerede som tidlig tenåring forelsker jeg-fortelleren seg i en 15 år eldre kunstmaler. Hun skal bygge hele livet sitt til å bli hans eneste kjærlighet. Prosjektet fører bl.a. henne til å skape en kleskodeks som passer til hans yndlingsfarger, å gifte seg for å få litt mer handlingsrom enn hos far og mor, å "senke ned" alle rivalinnerne, å forlate barnet sitt, og skape skandaler gang på gang. På en måte bryter hun med alle indre konvensjoner om hva en kvinne er, samtidig som hun fortsatt spankulerer ufordervert i sine tilsynlatende svært konservative kretser. Elskeren forblir gift, driver med kunsten sin, holder foredrag og blir berømt. Hverken han eller fortelleren setter spørsmål ved "kostnadene" påkrevet av forholdet deres. Han tar imot igjen og igjen hennes kjærlighet/offer, og hun gir, og gir...kun til ham.

J. Harpman er tydelig preget av sine litterære formødre som Simone de Beauvoir og Doris Lessing. Koste hva det koste vil, skal en kvinne fullføre skjebnen sin uansett, og uten å angre. Men det er noe som er "virkelig galt" i den sykelige kjærligheten som ødelegger så mye under en verniss av selvstendighet.
Er til syvende og sist ikke den ekstreme selvrealiseringen bare en annen form for selvpålagt slaveri ? Er det det som er det reelle dilemmaet for feminismen?

At en kort roman, en enkel kjærlighetshistorie kunne vekke så mange tanker!

7,5