Et landskap av umulige lengsler av Anuradaha Roy.

Hvis du liker å lese om andre kulturer og fjerne land, er dette noe for deg. Forfatteren tar oss med til landsbygda i India . Romanen begynner i 1907 og ender opp i 1950-årene. Her er det virkelig grobunn for umulige lengsler. Kastesystemet gjør giftemål mellom to forskjellige kaster umulig, som to av hovedpersonene får erfare og enker må forbli ugifte resten av livet.

Vi følger en familie gjennom tre generasjoner. Familiens overhode Amulya grunnlegger en fabrikk i landsbyen Songarth. Han tar til seg en foreldre-og kasteløs gutt, som vokser opp sammen med hans morløse datterdatter.

Som et bakteppe får vi høre om Indias etablering som selvstendig stat og om hvordan det berørte mange.

7

Brick Lane

Den 18-årige piken Nazneen fra Bangladesh, må flytte til London p.g.a. sitt arrangerte ekteskap med sin 40-årige ektemann. Hun kan ikke engelsk og føler seg ganske forvirret i sin nye tilværelse. Den eneste kontakten med fortiden, er brevveksling med sin søster Hasina, som er utstøtt av familien, fordi hun giftet seg uten samtykke med familien.

Nazneen lurer på om det er skjebnen som styrer livet hennes, eller om hun kan påvirke det selv.

En meget velskrevet god bok som tvinger oss til å se livet fra hennes ståsted.

Den lå på den engelske bestselgerlisten i 2003 og ble nominert til Booker-prisen.

8

Klassen

Filmen anbefales til alle foreldrene som ønsker å være flue på veggen, til alle som har en mening om læreryrket, og til alle som tror at de har funnet en optimal løsning for å integrere mutlikulturelle ungdommer i lokal samfunn.

Filmen, som varer litt over 2 timer, tar oss i et klasserom på en ungdomskole i Paris. Læreren spiller seg selv, elevene kommer fra mange verdenskanter, men også Paris. De er rebelske og søkende, barnslige og bastante, sjarmerende og farlige som alle i den alderen verden over. Hva gjør en så liten og sammesatt verden med de unge og de voksne? For å jobbet i den verden før, synes jeg at det var på tid å bli minnet om virkeligheter som vi alle har sterke meninger om, men egentlig vet svært litt om.

7

Filmtrake på YouTube

Om et rå-dyr

Magda Szabo slo til meg med full kraft, da jeg leste Døren for noen år siden. Det var en annerledes roman, tilsynlatende vanskelig å lese. "Døren" er bygget opp på en ambisiøs måte, beskriver en verden av varme og kulde, av ord som er for sterke eller ikke sagt, av omkalfattert sosial rangering, og er faktisk ikke såå spennende. Men leseropplevelsen er desto mer varig: boken melder seg til hukommelsen så fort den skal sammenlignes med andre, og vinner ofte! Likevel vinner den ikke på "Rådyr", som kom ut 1.gang på norsk i 1969. Den hadde gått meg hus forbi, men ble heldigvis trykket igjen høsten 2009. Universet til Magda Szabo er det samme. Denne gangen har jeg-fortelleren en svært sammesatt personlighet som ser ut å være hovedsakelig drevet av et utømmelig hat til alt/alle som ikke deler hennes livsanskuelse. Som Emerenc i "Døren", er Eszter i "Rådyr" en outsider som vinner, en som dikterer verden hvordan den skal være.Hvis du klikker på tittelen til innslaget, leser du i kommentaren fra NRK at man ikke vet riktig hvem som snakker, eller til hvem det snakkes. Jeg tror at Szabo har villet holde seg så nær virkeligheten i forhold til fortellerens tankegang, at hun har prøvd å skrive deretter. Når vi lar tankene vandre, blir vi ofte forbauset over assosiasjoner som ubevist bygger seg opp: vi reiser i fortiden og i framtiden, vi kobler mennesker/hendelser som ikke har noe med hverandre å gjøre, og lager en verden som er virkelig kun for oss selv, fordi vi kjenner alle forutsetninger så godt. Eszter sitter i gresset fordi en skadet fot gjør vondt. Små ting rundt henne vekker tankene, og romanen starter: Eszters romanen over eget liv, egne gleder og sorg. Som sådan, kunne vi alle ha skrevet denne romanen, men vi er dessverre, eller heldigvis ikke Magda Szabo!For "Døren" har mange lesere gitt positive tilbakemeldinger, jeg håper at " Rådyr" får samme mottakelse.

8

Bastarden fra Istanbul

Mest kjent turkisk forfatter i Norge er selvfølgelig Orhan Pamuk, Nobelprisvinner i litteratur i 2006. Her kommer en mindre kjent forfatter, dog like annerkjent og "maltraktert" i hjemlandet.
Bastarden fra Istanbul av Elif Shafak (1971-) er såvidt meg kjent eneste bok av hennes forfatterskapet oversatt til norsk.

Hun tar opp samme tema som Pamuk: kjærligheten til verdensbyen Istanbul, rivningen mellom Europa og Asia, og tvilen i valg av samfunnsutviklig angående islamsk og mer verdslige verdier. Hennes måte å skrive på er likevel helt annerledes: hvor Pamuk virker dyster og tung å følge med, bruker Shafak humor og karikert beskrivelse, nærmest grotesk.
Hovedanliggende for boken er likevel den dårlige samvittigheten som gnager på det tyrkiske folket. Etter fallet av det ottomanske riket (ca. 1915), krevdre sekulariseringsprosessen mye undertrykkelse, bl.a. av kurderne og i særdeleshet av armenerne.
Hun fokuserer derfor på mytene om hverandre som forfølgerne og forfulgte har utviklet med tiden. Hun prøver å "stikke hull i ballongen" for å nærme seg et mer nyansert bilde.
Tyrkia er en varm potet i geopolitisk sammenheng. Dette er en roman som kan leses som en innføring i dagens situasjon der.

Den er lettleselig, underholdende og skrevet med hjertet.

Om forfatteren (engelsk)
7

Der lyset slipper inn av Gabriel Michael Vosgraff Moro

Lurer på hvem forfatteren av denne boka er. Forfatteren heter det samme som hovedpersonen i boka. Men handlingen er lagt til 1524, så det kan jo umulig være en selvbiografi. Må undersøke den saken litt videre.

Handlingen er som sagt lagt til 1524 og Venezia. Her er det sjøliv og handel. Opprettelse av det første jødekvartalet.. Homofil kjærlighet og sjalusi. Rikdom og fallitt.
Hovedpersonene er Don Gabriel Moro og dvergen Tadizo. Etter et forlis, redder Tadizo sjøkapteinen Moro, og som takk blir dvergen tatt inn i varmen av Don Gabriel. Tadizo blir Don Gabriels læregutt og tjener.
Spennende bok, fortalt av dvergen Tadizo på hans dødsleie.

P.s. Har oppdaget at både forfatteren og hovedpersonen er ekte, de er fjerne slektninger.
Les om forfatteren her.
6

Brudereisen

Likte du "Øya" og "Hjemkomsten" av Victoria Hislop, her er boken for deg.

Marieke van der Pol, nederlansk forfatter, har skrevet en frodig bok som er vanskelig å legge fra seg. I motsetning til Hislop, skriver hun god litteratur også språk- og konstruksjonsmessig. Hislop skriver det jeg ville kalle "dameblad-romaner" med ganske flate fortellinger som begynner med A og slutter med Å. Marieke van der Pol balanserer fortellingen sin mye nøyere: mellom fortid og nåtid, mellom de forskjellige fortellerstemmer, og mellom hovedpersonene og bi-figurene. Dette gir en lesing som ikke bare er fengende, men som også inkluderer oss lesere mye mer.

3 kvinner + Mannen = 4 skjebner uungåelig knyttet med hverandre. Med en slik plott og så rik fortellerkunst hadde forfatteren fortjent mye større oppmerksomhet. Tar du deg bryet å gi henne en like stor sjanse som til Hislop, vil du ikke angre.

8