Les med oss!

Kjerringer av Helene Uri.

2011-11-30T03:13:00.000-08:00

Hva ville du gjort hvis du ble utsatt for maskulint overgrep og urettferdighet.

Svar:

Lest Kjerringer av Helene Uri.

Du skal elske lyset.

2011-11-28T07:53:00.000-08:00

Du skal elske lyset av Margaret Skjelbred.

Lille Alva på 8 år har nettopp mistet faren sin og hele Alva sin verden går i knas. Lyset blir borte.

Dette er fortellingen om Alva som må flytte til den strengt religiøse morfaren og den snille mormoren. Fortellingen om hvordan Alva litt etter litt klarer å finne og elske lyset igjen.

Skjelbred er en mester til å beskrive barns sinn, hun skildrer barnesinnet på en meget vakker måte.

10.

Faustina Quinta

2011-10-21T04:18:00.000-07:00

Forfatter Astrid Nordang forteller her en fengslende historie fra antikkens Roma.

Faustina som er yngst i en søskenflokk, vokser opp i en romersk rikmannsfamilie. Sine sorgløse, lykkelige barneår tilbringer hun sammen med sin bror Faustinus. Sjokkert får hun høre at hun skal bli vestalinne for guden Vesta. Som ung jente føres hun til et tempel på Forum Romanum, der hun må følge strenge regler sammen med sine medsøstre. Der må hun avlegge kyskhetsløfte som innebærer at hun kan bli levende begravet ved løftebrudd. Hun blir etterhvert en meget respektert vestalinne og møter nye utfordringer, deriblant den forbudte kjærligheten.

Romanen bygger på historiske fakta, og vi får et godt innblikk i dagliglivet til alle samfunnslag

"Enken" av Gil Adamson

2011-05-25T00:14:00.000-07:00

Året 1903 rømmer den 19 år gamle Mary Boulton gjennom Canadas villmark etter å ha drept sin ektemann. To tvillingbrødre, hennes svogre, forfølger henne for å hevne drapet. Hun klarer på mirakuløs vis å være foran sine etterfølgere. På sin flukt møter hun flere personer som forandrer livet hennes.Hun opplever både kjærlighet og drama. Den gode skildringen av natur, stemning og opplevelser, gir en fin leseopplevelse. En god historisk western med en sterk kvinneskikkelse som viser oss kampen for tilværelsen ved å overleve i villmarka.

En kjip barndom lager ikke nødvendigvis tapere

2011-05-24T06:12:00.000-07:00

Mange forfattere har gravet dypt i egen barndoms elendighet for å skape en roman. Vanligvis er det ikke en genre som jeg foretrekker å lese: selvransakelser i de minste detaljer, rettferdiggjørelsen eller fordømmelsen av de voksne og ofte selvmedlidenheten føles som usunn nysgjerrighet. Dimitri Verhulst skåner leseren for alt dette. Han beskriver en verden av fattigdom og alkoholisme som den eneste han kjente som barn. Om han følte at ikke alt stemte, men var stolt av å tilhøre klanen, uansett dårlige rykter og manerer. Han betrakter familiemedlemmer, og beskriver dem som de er uten å dømme, akkurat som barna flest gjør. Verhulst skiller seg dermed fra mange andre forfattere ved å glemme, i største deler av boken, at han er voksen. Han brukker barnas øyne og forståelse, og dermed skapes en befriende fandenivolsk verden som tross alt skapte den mannen han er i dag. Jeg har truffet mange barn som bodde på institusjoner, og ikke var elsket: alle hadde en lojalitet uten grense mot sitt opphav. Det har Dimitri Verhulst også, og den har sikkert bidratt til å skape en forfatter utenom de vanlige. Kjipt betyr ikke nødvendigvis miserabelt!
8

Om guder og mennesker

2011-05-24T05:41:00.000-07:00

En san fortelling om 8 fredsmenn konfrontert til fanatismen og påfølgende grusomheter. Men selve fanatismen kan ha mange ansikter, akkurat som fromheten og troen kan ha det for munkene. Når livet deres stod på spill under islamistiske opprøret i Algerie (1996), valgte de - mot alle formaninger- å bli i klosteret sitt, sammen med innfødte som var like mye truet som dem. Seks av dem døde halshugget, og det gikk sjokkbølger over hele Europa da massakren ble kjent. Filmen følger korsveien deres mot en slik bestemmelse: tvilen, redselen ,men også en ufattelig sterk tro på Gud, mennesker og misjonen deres.

For dem av oss som er kristne, vil filmen være oppbyggende, og dermed kjærkommen. For andre, vil filmen være en etisk og etnisk reportarsje av de skjeldne. Uansett standpunkt, vil ikke filmen la være å påvirke. Ta deg tid å la den synke ned i deg, du vil føle deg beriket uansett.

Barna av Ida Jessen

2011-05-11T05:38:00.000-07:00

Skjønner godt at denne boken: Barna ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2010, og forfatter Ida Jessen ble tildelt den danske bokhandlerprisen: De Guldne Laurbær for denne romanen.

Romanen er en realistisk usminket roman om et havarert ekteskap. Den skildrer livets store og små problemer for å finne et nytt rotfeste i sitt nye liv. Flere livsskjebner blir flettet inn i historien, slik at den stadig føles ny. En underliggende desperat tristhet leses mellom linjene.

Under jegermånen

2011-05-10T08:45:00.000-07:00

Forfatter Diana Gabaldon´s: Under jegermånen tar oss med på en tidsreise i det skotske høylandet året 1743. Bokens hovedperson Claire Randall har den magiske evnen at hun kan reise i tid. Så møter hun den fredløse Jamie Frazer, som blir hennes trofaste beskytter og følgesvenn. Her oppleves romantikk, historie og heltesagn. På tross av bokens 900 sider, går det lekende lett å lese den, da spenningen i historien ligner til tider på en kriminalroman med all den dramatikken som etter hvert utspinner seg.

Det er vel ikke for noe at suksessforfatteren har solgt over 17 millioner bøker verden over. Dette er en serie på 6 bøker, hvor 4 er oversatt til norsk på nåværende tidspunkt. Neste bok heter: På fremmed jord. Boka er også filmatisert.

På reise med Dante

2011-03-15T08:06:00.000-07:00

Hvem er den allmindelig leser som har gitt seg i kast med Dantes guddommelige komedie? Ikke jeg i alle fall, den virker nærmest ugjennomtrengelig. Men det finnes råd!

Leser du "Den siste Cato" av Matilde Assensi, får du vandre gjennom Skjærsilden, samtidig som du vil oppleve en knakende god fantasiroman. Dessuten er den så spekkfull av historiske fakta, at jeg måtte ty til Google og Wikipedia for å sjekke om jeg leste skrøner eller om det meste hadde virkelig skjedd. Fortellingen er sydd sammen med små og solide sting, som en gammel pergamentbok. Er du blitt fasinert av Tom Egeland eller Gerd Nygårdshaug forfatterskap, løp å lån boken, du kommer ikke til å angre.

NB: Fortvil ikke over de første kapitlene, nynorsk oversettelse av Dante kan være en prøvelse, men du vil fort lære å hoppe over kursivene.

Klikk på tittelen for å lese resyméet og kritikken av boken: det er nemlig ingen vits å gjenta Kjell Olav Jensen sine ord.

7,5

Sorgen kommer og går som havet

2011-03-15T07:32:00.000-07:00

Sorgen er så mangfoldig! En kan sørge over et svik, et tap, et savn, en død, en lengsel,eller et mislykket søk.
Alle reagerer forskjellig: noen med hat, noen med skrik eller stillhet, noen blir gale, noen nekter å akseptere, noen gjemmer seg... I "Brottsjøer", skriver Claudie Gallay en slags lignelse, hvor alle sorgens fassetter tilegnes ikke bare hovedpersoner i romanen, men alle som er med, fra små barn til oldinger. Alle lever et tilsynelatende ganske normalt liv. De er som havet, skvulper for det meste små bølger, noen ganger ruller de lange dønninger, men kan bli til livsfarlige brottsjøer.

Havet er nærværende i romanen, ikke bare bildedlig, men grått og farlig for det meste.

Gallay skriver så godt sin kjærlighetsroman, at boken lukter salt og skumsprøyt, setninger bølger som vannet. Stemningen er lavmælt, det er bare i menneskenesinnet at stormen ligger ventende. For noen blir den en katarsis, for andre fortapelsen.

Jeg surfet bokstavelig over og inn i boken, og som alle vet bør man noen ganger dukke under og bli bløt. Det ble jeg, langt inn i sjela.

Mine drømmers land

2011-03-09T08:13:00.000-08:00

Jeg har vært så heldig og fått oppleve Australia i 1996 i 3 uker, og det er virkelig fortsatt mitt drømmeland. Men denne historien foregår mye tidligere, nemlig på 1800-tallet. Dette er første bind og handlinga starter i Cornwall i England. Der får vi kjennskap med familien Collins som tilhører arbeidsklassen og godseierens familie Treymayne. Meggan Collins oppvekst i gruvesamfunnet og familiens emigrasjon til Sør-Australia, der nye muligheter finnes i både gull og gruvedrift, leder oss inn i et drama med lidenskap, kjærlighet og dramatikk. Her skildres nybyggernes slitsomme hverdag.

Dette er en slektsroman med god fortellerstil. En god flyt i språk og handling. Klarer å holde leseinteressen oppe ved å levende skildre de ulike personers liv og levnet. En meget lettlest roman som det er godt å koble av med iblandt. Foreløpig finnes 2 bøker i denne serien, men forfatteren lover også bok nr. 3.
7

Ulvetid - Tudor's tid

2011-02-11T01:19:00.000-08:00

Som historikker har jeg et ganske tvetydig forhold til historiske romaner: jeg irriterer meg grenseløst over faktafeil, men lar meg forføre av en velskrevet roman. I dette tilfelle, har jeg egentlig ikke nok kunnskap til å bedømme kvaliteten over faktaopplysninger som Hilary Mantell gir oss i boken "Ulvetid" [Wolf Hall, på engelsk], så var det bare å la seg bære av fortellingen. Hovedpersonen i roman er Thomas Cromwell. I historiebøkene forestilles han ofte som en stor, men kynisk statsmann, først og fremst interessert å tjene egen fremgang.
Tudor familien og Henrik VIII er i de siste årene blitt svært populære både i litteratur og i filmene. Livet deres overgår enhver diktning, og fascinerer publikumet.

I motsetning til mange forfattereog filmskapere, velger Mantell en litt vanskeligere synsvinkel. Hun tar utgangspunkt i Cromwell som individ, født i et samfunn som bryter opp med århundre gamle konvensjoner og tradisjoner. Han er slett ikke født med sølvskje i munnnen, men utvikler litt etter hvert en ualminnelig politisk teft, samtidig som han er "rett mann på rett plass" akkurat når det trengs mest. At han er svært lojal og står for de valgene han tar, gjør ham til en ganske karismatisk og tiltrekkende personlighet. Slike personer, særlig , hvis de har en fremtredende posisjon i samfunnet, blir svært eksponert både for kritikk og hagiografi. All ære til Mantell å minne oss gjennom romanen, at bak enhver historisk figur eller storhet, lever et menneske av kjøtt og blod, og at valgene som blir tatt ikke nødvendigvis var ment til å overleve den tiden de ble tatt i.

Ivar Nimme av Arne Hjeltnes.

2011-01-31T08:38:00.000-08:00

Nok en bygderoman med humoristisk vri. Her møter vi grisebonden Ivar Nimme, som slett ikke vil rette seg etter de nye EU-direktivene som loven pålegger han. Han både kan og vil drive med griser slik han alltid har gjort. Men det blir ikke så enkelt når hele det korrupte kommunestyret går mot han. Så her blir det spenning og full fart. Ivar har venner, en nederlansk indianer, en bergensk advokat og dama på kafeen.

En roman som er lett å lese, underholdende, spennende og morsom. Man hører liksom stemmen til forfatteren når man leser.

En norsk tragedie av Jonny Halberg

2011-01-31T08:12:00.000-08:00

Dette er en fornøyelig historie om en liten bygd som kan ligge hvor som helst i landet vårt. Historien starter med en brann og husets eier, Håkon, er sporløst forsvunnet. Husets frue, Fay Erle, flytter midlertidig inn hos naboen og romanens forteller, Mattis Grini.

Mye skjer rundt om i bygda og bygdas historie rulles opp etter hvert. Vi møter mange forskjellige personer, tause og innesluttede bønder, vakre damer som bader nakne og bygdas "krøsus" som vil kjøpe opp alle de andre.

Ikke en bygderoman av den gamle sorten med ulykkelig kjærlighet og happy ending, men gjenkjennende, underholdende og morsom.

Hjerter i Chili

2011-01-25T08:15:00.000-08:00

Forfatter Laura Esquivel har her skrevet en herlig, frodig og original roman fra Mexicos revolusjonstid. Her er hete følelser og skjønne dufter. Hvert kapittel innledes med en meksikansk matrett som er nøye vevet inn i handlingen. Forbudt kjærlighet er dramatisk skildret på en humoristisk og burlesk måte.

En meget fornøyelig roman som er oversatt til 30 språk og som også er blitt filmatisert. Romanen er skrevet i genren magisk realisme.

De ukuelige optimisters klubb

2011-01-14T04:16:00.000-08:00

I 1960-årene, var jeg mellom 8 og 16 år gammel. Jeg hørte de voksne snakke om Jean-Paul Sartre sine filosofiske sprell, om Albert Camus, som døde i en bilulykke. Ordet fellagha var injurierende og svartlistet av mange, bakerens hjelpegutt var tsjekisk, og der var det ikke greit å leve. Noen år etter, leste jeg Frison-Roche (en slags fransk Helge Ingstad) som beskrev absurditeten i Algeries frigjøringsprossesen. Så kom mai 1968!

Fortelleren Michel i Jean -Michel Guenassias roman er ca. 10 år eldre. Han også beskuer de vosknes verden. Ved en tilfeldighet inntrer han i en ganske lukket klubb i en brun kafé midt i Paris. Foreldrene har mer enn nok med sitt, og gutten får tid til å stifte beskjenskap langt utover det som kan forventes for hans alder. Klubben består av legale og illegale flykninger fra stalinismen som har hver sin historie og sine politiske tanker.

Storebror og venner er også svært opptatt av kommunismen, og krigen i Algérie. Onkelen og familien hans er pieds noirs (svarte føtter = franske statsborgere fastboende i kolonier i Nord-Afrika ). Diskusjoner går varmt både på klubben og rundt middagsbordet, og Michel forteller nærmest fra dag til dag.

Boken er et stort dykk i den nære fhistorien. Det genialet med romanen er å bruke guttens stemme for å oppsummere en tidsperiode som fremdeles påvirker både refleksjoner og politikken den dag i dag. Man lærer og husker ...nærmest uten å la seg merke det!

La deg ikke skremme av navn eller begivenheter som du ikke husker eller om du er for ung til å kunne huske: slå på Wikipedia, få en knapp oversikt over fakta, og dykk i boken du også, du kommer ikke å angre!

En sart , svart og rar kjærlighet

2010-12-17T03:08:00.000-08:00

Romanen til Jan Chr.Næss fikk fram assosiasjonen til et snøfnugg: så lett å lese, så lett å trives med. Den beskriver en ganske banal kjærlighetshistorie: de møtes, de tiltrekkes av hverandre og de lever lykkelige alle sine dager.Men prøver du å slikke snøfnugg i deg, overlater det en liten besk smak, akkurat som en mandelkjerne, litt bittert, men full av sødme. Nå skriver jeg om boken, som om den var en årgangsvin, og den kan faktisk arte seg slik. Når romanen avsluttes, og leserusen legger seg, begynner "dagen derpå": hvem av de to har egentlig vunnet den store kjærlighetsgevinsten, hvem er egoist og hvem gir avkall, er det egentlig en kjærlighetsroman man har lest? Den som leser finner svaret som passer, men boken er verdt å bli lest, ikke minst på grunn av det perfekte omslaget laget av Stian Hole.
9

Snøstorm og mandelduft.

2010-12-15T02:09:00.000-08:00

Snøstorm og mandelduft av Camilla Läckberg. Endelig en krim fri for pedofili, trafficking, overgrep, barnemishandling osv. Kun et drap og en oppklaring i ekte Agatha Christie stil.

Boka er kort og enkel og heldigvis godt under 400 s. bare 149 s.Helt sikkert ikke det beste Läckberg har skrevet, men grei å ha med på både tog og fly. Lett å lese og lett å ta med seg.

Hotellet på hjørnet av bitter og søt

2010-12-14T09:31:00.000-08:00

Jamie Ford debuterer med denne nydelige historien fra Amerika på 1942-tallet. Dette er en meget sterk kjærlighetshistorie mellom japanske Keiko og den kinesiske gutten Henry. Her får vi føle det betente forholdet mellom amerikaner, japaneser og kineser under 2. verdenskrig. Vi får også innsikt om interneringen av familier med japansk avstamming etter Pearl Harbor. Japanesere som blir vilkårlig utsatt for arrestasjoner og deportert, er en skamfull del av Amerikas historie.

En varm og stillferdig bok som lever opp til sin tittel. En historie til ettertanke om forbudt kjærlighet på grunn av sin etniske bakgrunn.

Morgen i Jenin

2010-12-07T08:57:00.000-08:00

Man kan lett sette seg inn i den frykten og håpløsheten som følger med i krigen mellom palestinere og israelere i denne boka. Den er beskrevet med en usentimental og usminket opplevelse. Vi følger den libanesiske jenta Amal sin oppvekst, der historien blir veldig nær og følsom i all sin grusomhet. Boka tar for seg inngrepet i en families skjebne som følge av kaoset som oppstår når en av familiens sønner blir stjålet av et israelsk ektepar. Her får vi et sjeldent nært innblikk i Palestinakonflikten.

Å vokse i flere kulturer

2010-12-01T08:16:00.000-08:00

Det bør innrømmes at jeg har ikke lest boken av Assia Djebar som ble utgitt i høst.
"Stort er fengselet" forekom meg som enda en bok om kvinnenes situasjonen i den muslimske verden. De har florerte i de siste. De fleste har originale synsvikler, men det er tross alt andre tema som bør også utforskes.
Likevel, siden forfatteren skriver på fransk - og jeg leser jo så mye fortere språket -, har jeg tatt noen skritt i hennes verden.
Jeg har nettopp lest "Nulle dans la maison de mon père" (Ingenting i mitt farshus), 2007. Her beskrives barndommen i små episoder som antagelig ble avgjørende for den kvinnen hun senere ble. Hun dømmer ikke, hun bruker ingen revolusjonnære utrykk, hun er fremdeles svært respektfull når hun skriver om foreldrene, landet, franske kolonialismen.
Samtidig alltid underliggende står følgende spørsmål: hvem er jeg, som går på franske skole, snakker fransk, men tilhører en undertrykt kulturminoritet, hvem er jeg som slipper lett fra burka, driver med idrett, men lider under mennenes overalt værende blikk?
Språket til Djebar er absolutt nydelig, nuansert til minste begrep: slike nuanser kan alle menneske lære seg å bruke for å grave i egen fortid, og hente der det som gjør at "jeg er meg"!

Verkene til Assia Djebar er ikke en beskrivelse av en fremmende kultur, som får leseren å sukke om "hvor forferdelig alt dette er". Hun tar utgangspunkt i den dikotomien hun kjenner best for å hjelpe leseren fram i eget liv. For den saksskyld, vil en leser født i Oslo, og bosatt i Namsos antagelig kjenne igjen den kulturkløften av å være hjem, men ikke helt. Dermed kan man si at Djebar ikke bare relaterer fra en kultur som tiltrekker eller skremmer, men rører det universelle i en hver av oss. Les henne!

Om å sy livet sitt på vrangen!

2010-10-12T02:56:00.000-07:00

Lenken som jeg kobler til, sier det meste om "Det broderte hjertet" av Carole Martinez.

Boken ble kjøpt som en "sommer-roman" med kjærlighet, sorg og glede, og antagelig fengende nok for å bli lest under en parasoll.
Jeg har nettopp lest den i OV (=fransk), og bør si meg litt uenig med Stinema. Originalspråket er skjønt og velbrukt: det bør har vært gjort et slett oversettelsesarbeid for at det skal oppfattes som pompøs. Men fransk er egentlig et forseggjort språk som kanskje kan lett mistolkes av realister.

Boken hadde tjent å bli litt avkortet eller fortettet. Både første og siste del innfrir, men midten er alt for lang og tildels unødvendig.

Nettopp p.g.a. språket, øker jeg bokens karakter fra 3 til 5. Men er du glad i Coehlo, ville du sikkert ha gitt den en 9.er!

Glassrommet av Simon Mawer.

2010-09-15T05:23:00.000-07:00

Glassrommet er storstua til familien Landauer. Huset blir bygd av Liesel og Viktor Landauer. Et arkitektonisk kunstverk av et hus. Enkelt, storslått og vakkert. Og det er her i Glassrommet hele handlingen ligger.

Vi er i Tsjekkoslovakia like før 2. verdenskrig bryter løs. Viktor er jøde og familien flykter. Nazistene overtar huset og bruker det til forskning. Senere når tyskerne taper kriger, er det den sovjetiske frigjøringshæren som flytter inn.

Huset eller Glassrommet får gjennom hele boken nye eiere og forteller om nye menneskeskjebner.

En historie om samliv, utroskap, kjærlighet og kunst.

En av de beste Irving

2010-08-31T05:51:00.000-07:00

John Irving har blåst mye frisk luft på litteraturen for en hel generasjon. Før de latinsk-amerikanske forfattere ble alminnelig kjent i Norge, og ga oss den alvorlige/burleske synsvikelen på livet, hadde allerede John Irving gitt oss Garps bok.

De neste bøkene hans ble revet bort fra bibliotek og bokhandel. Men i de seneste år, har han merkelig nok nærmest fått sove i fred på reolene hos oss. Det må antagelig skyldes at det er måte på hvor mange bjørner og brytningskamper en orker å lese om: for min del sluttet jeg å lese Irving etter Den fjerde hånden, han begynte rett og slett å bli kjedelig.

Det sies at gammel kjærlighet ikke blekner så fort,og dermed ble Siste natt i Twisted river en av sommerlektyrene mine, og det ble som å treffes på nytt!

Er det fordi vi modnes samtidig, forfatteren og jeg, at jeg finner en innsikt til livet som passer meg akkurat nå? Boken er gjennomsurret av kjærligheten enhver føler for barna sine, uansett alder eller livsførsel, av følgende bekymringer, misfortåelser og tilgivelser.

Dessuten en ganske inngående analyse av skriveprosessene underveis ligger alltid tilstede som bakgrunn i boken. Dette er ganske interessant å følge med, og setter mange spørsmåltegn ved selbiografisk sjanger.

Sist men ikke minst, tar forfatteren oppgjør med USA's politikk etter 11.september.

Alt dette er nytt i Irving sitt forfaterskap. Naturligvis serverer Irving noen porsjoner bjørn og noen porsjoner bryting, samt mange matoppskrifer. Det finnes også definitivt alt for mange gjentakelser i boken. Likevel ble du forført av forfatterens tidligere bøker, er det nå anledning å ikke bli skuffet!

Når gudene tar tak i saker og ting...

2010-06-16T05:02:00.000-07:00

Jeg ble kjent med Arto Paasilinna sitt forfatterskap gjennom "Kollektiv selvmord" som ble utgitt i Norge i 2007. Ordet burlesk brukes ofte for å beskrive forfatterens skrivemåte. Norsk riksmål Ordbok definerer ordet burlesk som grovkomisk. Paasilinna har pondus, er skåret ut som en bjørn, er finsk, dveler ikke for å bruke kraftige uttrykk, og har humor. Men han er ikke grov komisk. Tvert om, skriver han med ømhet om personer og situasjoner, som riktig nok er ofte annerledes enn for folk flest. Jeg ville ellers si at han skriver pikareske romaner. Han skriver seg i en rekke av forfattere som Cervantes, Jorge Amado m.f. Dessuten dufter bøkene hans av furu og bjørkerist. Bør leses!

Forresten har jeg bladd litt i "Min Kamp", og Sofi Oksanens "Stalins Kyr". Den ene er kritikkrost, og den andre har vunnet Nordisk litteraturprisen 2010. Så trist, så egosentrert, gi meg eller en rørslig finsk forfatter.

Lottomillionæren av Patricia Wood.

2010-06-02T04:19:00.000-07:00

Perry har en iq. på 76, men han er slettes ikke dum.

Perry, lottomillionæren, er en sjarmerende 31. årig mann. Han har vokst opp hos bestemoren sin, og hun har lært han alt han trenger å vite, som å se forskjell på venner og fiender.

Da bestemoren dør og Perry vinner 12 mill. dollar, er denne kunnskapen ekstra viktig.

Selvfølgelig dukker det opp mange som vil ha en del av kaka, både hederlige og uhederlige venner og slektninger.

Det er Perry som forteller og hele tiden dukker det opp gode råd fra bestemor, som hjelper han videre.

Koselig roman om vennskap og kanskje også litt kjærlighet.

På høye hæler over Grønland

2010-05-26T05:39:00.000-07:00

Dette er en lettskrevet roman av Siri Østli med et fargerikt persongalleri, ispedd mye humor og intriger.Den har et språk med humoristisk tone, og forfatteren klarer meget godt å skildre de forskjellige mennesketypene. Boka vil nok fange interesse til den unge romanleser, men passer godt til alle aldre som liker "feelgood" romaner. Den handler om å finne "den rette" som både lykkes og mislykkes.

Harjeet

2010-05-05T06:05:00.000-07:00

Jeg var så heldig å være til stedet under en forfatterdebat om biografi som litteratursjanger, hvor Romeo Gill deltok i. Jeg forstod ham som en mann av få men vel overveide ord, med en rik og dobbel kultur, en mann enhver burde lytte til når det gjelder vårt multikulturelle samfunn.

Selv sier han at han føler at han har levd i flere sekler, født på landsbygda i Punjab på 70-tallet, og vokst opp i Drammen. Han sier også at å skrive om et menneskeliv er å klargjøre eget liv for seg selv.
Boken er sterkt preget av forfatterens egne opplevelser, han skriver nærmest en dagbok som dekker ca. 5 år av bardommen før han kom til Norge. Hans far var en av de første indiske statsborgere som kom til Norge. Han var ikke bonde som Harjeet, men barna må å levd i et tradisjonsrik bondesamfunn, som er så fengende beskrevet i romanen. Mattradisjoner, hygiene, jorddyrking og dyrehold, naboforholdene, tvangekteskap, infrastruktur m.m. er relatert og beskrevet fra innsiden, og "som det faller meg rett å skrive det (sic.)" Boken er en fortelling om å prøve, å risikere, og å ta ansvar. Den er også en førstehånd reportasje som skaper forståelse, og bygger bro mellom 2 kulturer. Romeo Gill avsluttet med " Gi oss tid!", underforstått før dere dømmer: hans bok vil bidra sterkt til å gi oss tålmodighet.

1 god + 1 middels + 1 god: norsk krimlitteratur

2010-05-05T05:06:00.000-07:00

Ruben Eliassen er en sjarmerende mann som har åpnet litteraturverden for mange tenåringer. Hans debut som krimforfatter måtte jeg lese. Vi dør så sakte, 1. bind i en planlagt trilogi har jeg lest for noen uker siden, og allerede glemt. Ikke så veldig godt skrevet, litt kjedelig tross rosende anmeldelser. Vet ikke ennå om jeg vil kjøpe kommende bind.
3

Voguesville av Cornelius Jakhelln har et utgangspunkt utenom det vanlig. Etterforskeren KING er en måke, like lite raffinert som måkene flest. Han bør løse krimgåten for å opprettholde ryktet og omdømmet sitt, og dette greier han etter flere "prøv og feil". Kritikkerne sier at forfatteren har skrevet en parodi, og latt seg inspirere av tegneseriekonsepter. Vel, i så fall savner jeg mer konsekvens i romanoppbyggingen: en måke som raper og gråter alkoholiserte tårer blir ikke nødvendigvis en Kamerat Napoleon, og Jakhelln har en lang vei å gå før han kan sammelignes med G. Orwell.

Dødelig applaus av Øystein Wiik overasker positivt. Forfatteren er mest kjent som operarsanger, bl.a. fra oppsettingen av "Les misérables". Han legger intrigen i dette kjente miljøet. Selv om jeg gjettet meg til utfallet av romanen ca 100 sider før slutten, var det virkelig en fryd å følge med hvordan det skulles nøstes opp. Skurkene er troverdige, prisen som betales for å holdes i rampelyset like så. En god krim!
7

Forresten har jeg avsluttet Berlin- trilogi av Philip Kerr. Tredje boken er like god som første, men det er ikke norsk krim, så..., men anbefales!

Potensgiverne av Karin Brunk Holmquist

2010-04-26T08:54:00.000-07:00

For en morsom og koselig bok. Søstrene Tilda og Elida, på 72 og 78 år sjarmerte meg i senk. To søstre som fremdeles bor hjemme i barndomshjemmet i en liten by i Sverige. De følger sine faste rutiner til punkt og prikke, helt til en ny og sjarmerende mann flytter inn i nabohuset. Da våkner søstrene til liv igjen og glemmer broren, som vil overta huset og flytte søstrene på gammelhjem. -Og da søstrene finner det nødvendig å innstallere vannklosett, får de en ide om letttjente penger.

Underholdende, morsom og sjarmerende bok, som det var vanskelig å legge fra seg.

Valdemarsdag av Kim Leine.

2010-03-24T02:46:00.000-07:00

Historien om et mord. Et mord som begås allerede i første kapittel. Erik, hovedpersonen dreper sin fraseparerte kones elsker. Så dette er ikke en kriminalroman, men en fortelling om hva som ligger bak drapet. Morderen, Erik, er hovedpersonen. Hans livshistorie fortelles og slutter med drapet ,Valdemarsdag 15. juni 1936. Valdemarsdag er offisiell høytidsdag i Danmark.

Boka er utrolig godt skrevet, med masse detaljer og gode beskrivelser av både personer og omgivelser.

Det sies at boka er selvbiografisk og at Erik er forfatterens farfar.

Les om forfatteren her.

Drømmehjerte

2010-03-10T00:39:00.000-08:00

Drømmehjerte av Cecilia Samartin.
Dette er en gripende fortelling fra Cuba i 1956. Livet til de to kusinene Alicia og Nora, som er bestevenninner, blir skildret sterkt og levende. Boka viser resultater av Castros revolusjon, og livet deres blir snudd opp ned som en følge av dette. For den som liker "lett" litteratur, er dette ei bok som du vil skal vare lenge. Dette på grunn av sin fine fortellerkunst, vennskap, kjærlighet og ikke minst tilhørighet. En dramatisk og nydelig fortelling, men med en smule overdreven avslutning. Cecilia Samartin ble kåret til årets debutant i USA.
8

Tapets barn

2010-02-23T09:14:00.000-08:00

Ved foten av fjellet Kachenjunga i Himalaya bor en bitter dommer som ikke ønsker annet enn å leve i fred. Han får besøk av barnebarnet Sai, som er blitt foreldreløs. I huset bor dommerens kokk, som styrer og steller i det forfalne huset, og prøver å holde øye med Sai. Kokkens tanker og lengsel går hele tiden til sønnen Biju som jobber på restaurant under svært tøffe forhold i New York. I denne indiske landsbyen finnes veisperringer og streng overvåking av landsbyens befolkning og mye offentlig uro. Mange vil være forberedt på streik og portforbud, og det medfører hamstring av mat og sterk drikke. Den usympatiske bestefaren virker mer opptatt av hundens ve og vel enn barnebarnet. Historien blir lang uten at noe overraskende skjer, mange trivielle hverdager. Handlingen gir tidvis glimt av humor gjennom beskrivelsen av de engelske kolonistene. Boka viser oss også et trist innblikk i det indiske samfunn, som gir en negativ stemning. Hopper mye fram og tilbake i tid og sted og blir derforlitt vanskelig å følge med. Kiran Desai ble tildelt: The Man Booker Prize i 2006 for boka.

Alle dine brenninger

2010-02-19T04:10:00.000-08:00

Etter mange år vender Rakel tilbake til heimbygda Værret i Nord-Norge. Gjensynet med faren vekker opp minnene om sin vanskelige oppvekst, der følelser strides mellom vekkelsesmøter, bedehus, fyllefest, tvil og tro. Her er familietragedier med shizofreni, voltekt, sladder og kjærlighet.En meget frodig og gripende historie som dikteren Villy Solheim må ha hatt et godt kjennskap til for å formidle så levende om oppveksten som foegikk for et par generasjoner siden. Ei lettlest, saftig og begivenhetsfull bok hentet fra datidens hverdag.

En ganske frisk gammel mann

2010-02-16T05:14:00.000-08:00

"Mann i mørket" er siste boken av Paul Auster utgitt på norsk. For meg er det første kontakt med den berømte amerikanske forfatteren. Jeg må inrømme at de forrige utgivelsene fristet svært lite, men denne boken som er mye mindre i omfang, var en overkommelig lesning. At hovedpersonen er en 72-års gammel og søvnløs mann, øker ikke akkurat forventningene til underholdning, og coveret er ikke heller den man legger mest merke til på reolen. Dette må være en alt for seriøs bok!Den er faktisk det, samtidig som den fenger utrolig. Gubben er langt i fra å være gubbete: han har en driv i seg, en appelerende måte å tenke på som ikke tillater leseren å forlate ham. For å møblere nettene sine, og for å ikke tenke alt for mange tunge tanker, fabulerer han en paralell verden, som er -utrolig nok- ganske troverdig i sin science-fiction-aktighet. Men skyggeverden greier ikke fullstendig å frigjøre ham fra et langt liv som han ikke er så stolt av. Dermed får vi også dele minnene hans som er rike av kjærlighet og svik. Den som antagelig får dra mest nytte av hans livserfaring, er datterdatter som bærer en ufattelig sorg: hennes kjæreste er nettopp bli henrettet i Irak. Sammen med henne, fikk jeg en del små livslekser som jeg ikke ville ha vært foruten.

Moralen: ikke la deg villede av et trist cover og tafat forlagsinnledning, ofte er boken mye bedre enn som så. Å det kan være det motsatte også i mange tilfelle!

"For det er kveld hele dagen for den som er uten sin elskede"

2010-02-03T03:44:00.000-08:00

Preeta Samarasan har skrevet sitt først roman om hjemlandet Malaysia, og kaldt den "Kveld hele dagen". For hver ny bok jeg leser, prøver jeg å forstå hvordan tittelen ble til. I dette tilfelle, synger, på side 319, en av hovedpersonene verset som er sitert over. Sannelig , er tittelen velvalgt. Hele fortellingen består av en vandring i en kjærlighetsløs og bekksvart natt: ekteskap uten kjærlighet, barn uten kjærlighet, tjenere uten kjærlighet, eldre uten kjærlighet. Er det virkelig mulig å overleve dette inferno av usagte ord og fraværende relasjoner? Noen har skrevet at det er humor i boken, men jeg finner bare depresjon og egoisme. Så stiller jeg meg spørsmålet om det var verdt å bruke flere dager for å komme gjennom boken. Svaret må likevel bli "Ja". Det er en roman som tar for seg et svært vanskelig men universal emne: bak fasaden på et hvert hus, gjemmer det seg mange hemmeligheter, uansett hvor prektig den er: det må dermed bli en litt ubehagelig lesning. Temaet er svartere enn svart, men beskrivelsen er mesterlig i så måtte: hemmelighetene avsløres lag etter lag, og det blir vanskelig å legge fra seg boken før alt er blitt klarere. Dessuten hva viste jeg om Malaysia? Gjennom hele fortellingen drypper det av historiske begivenheter, kulturelle særpreg, mattradisjoner, sosiale og etniske beskrivelser. Dette ga meg lyst til å lese mer om landet og plassere det på kartet. Skal du lese en bok om en annerledes barndom, vil jeg likevel anbefale at du leser "Afrikaneren"[se under] framfor denne boken.

Afrikaneren - Om en uvanlig barndom

2010-02-03T03:13:00.000-08:00

Le Clézio er et kjent navn for leserne i fransktalende land. Han assosieres ofte til fransk "Nouveau roman",med Butor, Sarraute, Perec m.fl. For meg, har forfatteren ikke vært interessant å bli kjent med: forfatterskapet luktet fremdeles litt for mye av pensum og pliktlesning. Så for noen uker siden kom norske oversettelsen av "Afrikaneren" i en kulturfondspulje. Etter å ha bladd litt i boken, bestemte jeg meg å gi forfatteren en ny sjanse og leste romanen på fransk. Det ble en overraskende opplevelse! Riktig nok er skriveteknikken ganske minimalistisk og fåmælt. Gamle utydelige svart-hvitt fotogafier gir en nostalgisk preg til boken som inneholder knapt 100 sider. I bunn og grunn er det en bok som kunne være lett å overse igjen. Heldigvis, gjorde jeg ikke det: et nytt litterært univers åpnet seg ved 1.side. En reiseskildring, en barndomsskildring, en refleksjon om hvorfor en blir det menneske man er, alt dette fikk jeg i løpet av 2 korte lesekvelder. Jeg ble oppslukt, så nå har jeg bestilt fra Deichmanske 2 bøker til av Le Clézio. En hemmelighetsfull forfatter som vil, forhåpentligvis, åpne seg litt til for en ny beundrer.Det kjennes som at han har så mye mer å gi, og å lære meg. Jeg gleder meg!

7,5

En nåde av Toni Morrison

2010-01-26T00:26:00.001-08:00

Jeg tok meg tid å finne betydningen av ordet "nåde" i Norsk riksmåls ordbok.

Guds godhet og barmhjertighet ved tilgivelse av synd.

Bevågenhet, gunst, velvillig overbærende sinnelag vist overfor underordnede eller avhengige.

Gave som man ikke har gjort seg fortjent til.

Toni Morrison dekker alle aspektene av ordet i den lille boken, som er, for meg, den beste forfatteren har skrevet. Den er lettere å lese enn f.eks. "Kjærlighet" eller "Elskede", men samtidig innholder den alle forfatterens hovedtema: afroamerikanske kulturskilder, slaveri, menneskelig verdighet og en dyp sanselig beskrivelse av naturen.
I kritikken som tittelens lenke henviser til, fortelles det mest om de 4 kvinnene som er hovedpersoner i romanen, og om deres skjebne på 16.hundretallet i Nord-Amerika, ved begynnelsen av slaveriet. De er enten gift, kjøpt eller fått av godseieren Jakob. Sammen utgjør de et av mange mikrosamfunn som skal skape det USA som vi kjenner nå. Nåden trenger de for å leve sammen og overleve. Nåden bør både gis og tas imot.
Likevel, har jeg satt enda mer pris på bifigurene som Scully og Willard, smeden , enkefru Ealing og datteren Jane: de er driverne i romanen, tilskuere som gir kvinnene i ekstra dimensjon i livet sitt.
Som vanlig, hos Toni Morrison har boken mange forståelsesnivå, og det er opp til enhver å bestemme hvor dypt en vil reflektere over det som leses. Uansett nivået du velger, garanterer boken en rik opplevelse, og kan være inngangsnøkkel til Toni Morrisons forfatterskapet.
9

Et landskap av umulige lengsler av Anuradaha Roy.

2010-01-25T09:44:00.000-08:00

Hvis du liker å lese om andre kulturer og fjerne land, er dette noe for deg. Forfatteren tar oss med til landsbygda i India . Romanen begynner i 1907 og ender opp i 1950-årene. Her er det virkelig grobunn for umulige lengsler. Kastesystemet gjør giftemål mellom to forskjellige kaster umulig, som to av hovedpersonene får erfare og enker må forbli ugifte resten av livet.

Vi følger en familie gjennom tre generasjoner. Familiens overhode Amulya grunnlegger en fabrikk i landsbyen Songarth. Han tar til seg en foreldre-og kasteløs gutt, som vokser opp sammen med hans morløse datterdatter.

Som et bakteppe får vi høre om Indias etablering som selvstendig stat og om hvordan det berørte mange.

Brick Lane

2010-01-15T04:31:00.000-08:00

Den 18-årige piken Nazneen fra Bangladesh, må flytte til London p.g.a. sitt arrangerte ekteskap med sin 40-årige ektemann. Hun kan ikke engelsk og føler seg ganske forvirret i sin nye tilværelse. Den eneste kontakten med fortiden, er brevveksling med sin søster Hasina, som er utstøtt av familien, fordi hun giftet seg uten samtykke med familien.

Nazneen lurer på om det er skjebnen som styrer livet hennes, eller om hun kan påvirke det selv.

En meget velskrevet god bok som tvinger oss til å se livet fra hennes ståsted.

Den lå på den engelske bestselgerlisten i 2003 og ble nominert til Booker-prisen.

Klassen

2010-01-04T05:33:00.000-08:00

Filmen anbefales til alle foreldrene som ønsker å være flue på veggen, til alle som har en mening om læreryrket, og til alle som tror at de har funnet en optimal løsning for å integrere mutlikulturelle ungdommer i lokal samfunn.

Filmen, som varer litt over 2 timer, tar oss i et klasserom på en ungdomskole i Paris. Læreren spiller seg selv, elevene kommer fra mange verdenskanter, men også Paris. De er rebelske og søkende, barnslige og bastante, sjarmerende og farlige som alle i den alderen verden over. Hva gjør en så liten og sammesatt verden med de unge og de voksne? For å jobbet i den verden før, synes jeg at det var på tid å bli minnet om virkeligheter som vi alle har sterke meninger om, men egentlig vet svært litt om.

Filmtrake på YouTube

Om et rå-dyr

2010-01-04T04:40:00.000-08:00

Magda Szabo slo til meg med full kraft, da jeg leste Døren for noen år siden. Det var en annerledes roman, tilsynlatende vanskelig å lese. "Døren" er bygget opp på en ambisiøs måte, beskriver en verden av varme og kulde, av ord som er for sterke eller ikke sagt, av omkalfattert sosial rangering, og er faktisk ikke såå spennende. Men leseropplevelsen er desto mer varig: boken melder seg til hukommelsen så fort den skal sammenlignes med andre, og vinner ofte! Likevel vinner den ikke på "Rådyr", som kom ut 1.gang på norsk i 1969. Den hadde gått meg hus forbi, men ble heldigvis trykket igjen høsten 2009. Universet til Magda Szabo er det samme. Denne gangen har jeg-fortelleren en svært sammesatt personlighet som ser ut å være hovedsakelig drevet av et utømmelig hat til alt/alle som ikke deler hennes livsanskuelse. Som Emerenc i "Døren", er Eszter i "Rådyr" en outsider som vinner, en som dikterer verden hvordan den skal være.Hvis du klikker på tittelen til innslaget, leser du i kommentaren fra NRK at man ikke vet riktig hvem som snakker, eller til hvem det snakkes. Jeg tror at Szabo har villet holde seg så nær virkeligheten i forhold til fortellerens tankegang, at hun har prøvd å skrive deretter. Når vi lar tankene vandre, blir vi ofte forbauset over assosiasjoner som ubevist bygger seg opp: vi reiser i fortiden og i framtiden, vi kobler mennesker/hendelser som ikke har noe med hverandre å gjøre, og lager en verden som er virkelig kun for oss selv, fordi vi kjenner alle forutsetninger så godt. Eszter sitter i gresset fordi en skadet fot gjør vondt. Små ting rundt henne vekker tankene, og romanen starter: Eszters romanen over eget liv, egne gleder og sorg. Som sådan, kunne vi alle ha skrevet denne romanen, men vi er dessverre, eller heldigvis ikke Magda Szabo!For "Døren" har mange lesere gitt positive tilbakemeldinger, jeg håper at " Rådyr" får samme mottakelse.

Bastarden fra Istanbul

2009-12-11T00:59:00.000-08:00

Mest kjent turkisk forfatter i Norge er selvfølgelig Orhan Pamuk, Nobelprisvinner i litteratur i 2006. Her kommer en mindre kjent forfatter, dog like annerkjent og "maltraktert" i hjemlandet.
Bastarden fra Istanbul av Elif Shafak (1971-) er såvidt meg kjent eneste bok av hennes forfatterskapet oversatt til norsk.

Hun tar opp samme tema som Pamuk: kjærligheten til verdensbyen Istanbul, rivningen mellom Europa og Asia, og tvilen i valg av samfunnsutviklig angående islamsk og mer verdslige verdier. Hennes måte å skrive på er likevel helt annerledes: hvor Pamuk virker dyster og tung å følge med, bruker Shafak humor og karikert beskrivelse, nærmest grotesk.
Hovedanliggende for boken er likevel den dårlige samvittigheten som gnager på det tyrkiske folket. Etter fallet av det ottomanske riket (ca. 1915), krevdre sekulariseringsprosessen mye undertrykkelse, bl.a. av kurderne og i særdeleshet av armenerne.
Hun fokuserer derfor på mytene om hverandre som forfølgerne og forfulgte har utviklet med tiden. Hun prøver å "stikke hull i ballongen" for å nærme seg et mer nyansert bilde.
Tyrkia er en varm potet i geopolitisk sammenheng. Dette er en roman som kan leses som en innføring i dagens situasjon der.

Den er lettleselig, underholdende og skrevet med hjertet.

Om forfatteren (engelsk)
7

Der lyset slipper inn av Gabriel Michael Vosgraff Moro

2009-12-10T09:37:00.000-08:00

Lurer på hvem forfatteren av denne boka er. Forfatteren heter det samme som hovedpersonen i boka. Men handlingen er lagt til 1524, så det kan jo umulig være en selvbiografi. Må undersøke den saken litt videre.

Handlingen er som sagt lagt til 1524 og Venezia. Her er det sjøliv og handel. Opprettelse av det første jødekvartalet.. Homofil kjærlighet og sjalusi. Rikdom og fallitt.
Hovedpersonene er Don Gabriel Moro og dvergen Tadizo. Etter et forlis, redder Tadizo sjøkapteinen Moro, og som takk blir dvergen tatt inn i varmen av Don Gabriel. Tadizo blir Don Gabriels læregutt og tjener.
Spennende bok, fortalt av dvergen Tadizo på hans dødsleie.

P.s. Har oppdaget at både forfatteren og hovedpersonen er ekte, de er fjerne slektninger.
Les om forfatteren her.
6

Brudereisen

2009-11-27T03:31:00.000-08:00

Likte du "Øya" og "Hjemkomsten" av Victoria Hislop, her er boken for deg.

Marieke van der Pol, nederlansk forfatter, har skrevet en frodig bok som er vanskelig å legge fra seg. I motsetning til Hislop, skriver hun god litteratur også språk- og konstruksjonsmessig. Hislop skriver det jeg ville kalle "dameblad-romaner" med ganske flate fortellinger som begynner med A og slutter med Å. Marieke van der Pol balanserer fortellingen sin mye nøyere: mellom fortid og nåtid, mellom de forskjellige fortellerstemmer, og mellom hovedpersonene og bi-figurene. Dette gir en lesing som ikke bare er fengende, men som også inkluderer oss lesere mye mer.

3 kvinner + Mannen = 4 skjebner uungåelig knyttet med hverandre. Med en slik plott og så rik fortellerkunst hadde forfatteren fortjent mye større oppmerksomhet. Tar du deg bryet å gi henne en like stor sjanse som til Hislop, vil du ikke angre.

Petropolis

2009-11-04T05:35:00.000-08:00

"From a fearful height, a wandering light,
but does a star glitter like this, crying?
Transparent star, wandering light
your brother, Petropolis, is dying.
From a fearful height, earthly dreams are alight,
and a green star is crying.
Oh star, if you are the brother of water and light,
your brother, Petropolis, is dying.
A monstrous ship, from a fearful height,
is rushing on, spreading its wings, flying.
Green star, in beautiful poverty,
your brother, Petropolis, is dying.
Transparent spring has broken, above the black Neva’s hiss
the wax of immortality is liquefying.
Oh if you are star – your city, Petropolis,
your brother, Petropolis, is dying." Osip Emilevich Mandelstam (1891-1938)

Nærmest gjennom hele boken, har jeg lurt på hvorfor forfatteren har valgt en slik tittel. Jeg visste jo at Petropolis er en by i Mexico, men det stemte dårlig med Sibir og post-stalinismen som er rammer for fortellingen. Men endelig på siden 370 fant jeg forklaringen i sitatet fra dikteren Mandelstam. Da falt alle brikkene på plass.

Sacha Goldberg må billedlig død mange ganger før leseren kan ane en forløsning i livet til den ukuelig jenta. Hun må bryte opp med sin mors forventninger for henne, med et land som ikke har plass for en slik som henne, med en kultur som det ikke lenger finnes forståelse for, med et talent som hun ikke greier å forvalte, osv.

Historien er likevel svært troverdig. Enhver som har måttet bryne seg mot et nytt språk, et nytt land, og dø fra det man betraktet som de faste rammer i eget liv, vil kjenne seg igjen mer eller mindre i Sachas sinne og trass. Dette er interessant nok, men det som har fenget meg mest i boken, er beskrivelsen av et utdøende samfunn. Det finnes mange av dem i verden forøvrig, og menneskene de består av, bør alle finne ut hvordan overleve på randen av intetgjørelsen. Gjennom Sacha's til dels groteske søken, vekker forfatteren mange tanker: hva skulle jeg ha gjort om jeg hadde vært henne?

Romanen er ikke så lett å forlate, den er skrevet som et epos, og har driv tvers gjennom hele fortellingen, men i tillegg til underholdning byr den på refleksjoner som det er verdt å stoppe litt ved.

Ultranova

2009-11-04T04:52:00.000-08:00

"Mektig. Imponerende" The Guardian

Filmen er laget og produsert hjemme i Belgia, har sanket mange internasjonale priser, og er omtalt på en rekke nettsteder.

På vårt biblioteket, anstrenger vi oss å finne kvalitetsfilmer som ikke nødvendigvis er kassasuksesser, men som kan utvide lånerens horisonter. Valget å kjøpe Utranova falt derfor ganske lett! Men jeg kjente ikke igjen landet mitt, jeg kjente ikke igjen den motløsheten som syder i hvert bilde, hvert ord... Det er et land som ikke finnes, mennesker som knapt lever, historien som ikke forløses. Trist, trist som.... "Ultranova" minner om "Offeret" av A. Tarkovskij, som også finnes på biblioteket: langsom fortelling, ingenmannsland, usagte ord og tunge tanker, men i dette tilfelle, finnes det dessverre enda færre momenter å ankre til. Etter å ha sett filmen, husket jeg en tenåringsflyktning fra Sri Lanka som sa til meg " Hva er det med dere, som har alt, og aldri har glede?" Ja, hva er det regissøren vil bevise? Ikke vet jeg, men jeg ble ikke klokere av å ha sett filmen.
5

Operasjon Isbjørn

2009-10-26T04:02:00.001-07:00

Ikke vet jeg om forsvaret og politiet har grunn til å være bekymret, men en del kritiske underholdning setter nå troverdigheten deres i tvil. Jeg tenker bl.a. på "Forbrytelse II" som går på NRK, og "Operasjon Isbjørn" til Eirik Wekre som kom ut for noen uker siden. I begge er forsvaret og politiet presentert som noe helt annet enn troverdige og redelige. Etter å ha lest boken, og, om det finnes en fnugg av sannheten i fortellingen, vil mange tenke at det er så mye vi ikke vet!
Etterforskeren Hege Tønnesen blir dratt i et heksebol av konflikter og skjulte agenda i begge organer. Dette gir oss en en svært underholdende spenningsroman. Med heltinnen reiser vi fra Hedmark til Svalbard, vi treffer mange gjenkjennelige og velbeskrevet karakterer, og vi balanserer mellom motløsheten og iveren. Det er spennende, men samtidig sitter jeg med en følelse av ha fått litt for mye av det gode for at det skal være sant: hadde jeg vært Hege T. hadde jeg ligget på sykehus i uhelbredelig koma siden side 100. Om forfatteren vil blunke litt til leseren["Dette er bare noe jeg har funnet på!" ] eller ikke, synes jeg det ødelegger litt det generelle inntrykket om boken.
6

Ildens øye

2009-10-26T04:00:00.001-07:00

Jeg fikk sans for Jorun Thørrings kriminal litteratur da jeg leste Glassdukkene. I hennes nyeste bok, treffer vi igjen den samiske etterforskeren Aslak Eira. Han er som alltid bekymret for sin voksende sønn, og oppfyller mer og mer de samiske klisjéene som hører til en slik "helt". Det var derfor fornøyelig å lese om hans steben når han står i klem mellom en yngre nymfoman, og et voksende forhold til en god vennine.

Tromsøs bybrann i 1969 er grunnlaget for fortellingen. Allerede midt i boken hadde jeg funnet skurken, så måtte jeg revurdere litt, men til slutt hadde jeg gjettet rett! En grei underholdningsbok, men langt ifra nyskapende i genren.

Kullunge

2009-10-26T03:56:00.001-07:00

Noen lesere hadde påpekt for meg at Monica Kristensen er "slett ikke så verst" som krimforfatter!

For å ta en pause fra Shantaram, dro jeg derfor med henne til Svalbard, nærmere i kullgruvene der oppe, hvor det er like mørkt inne som ute.

Dette er en troverdig fortelling. Alle involverte kunne være deg og meg: tilfeldighetene gjør at noen blir dratt til å begå kriminelle handlinger med uante konsekvenser både for selg selv, familien og lokale samfunnet. Som vanlig, begynner det hele med noen få feiltrinn en bør rette så godt en kan. Forfatteren er svært flink til å vise hvordan små ynkeligheter kan være nok til å velte om hele tilværelsen, og det uten å være moraliserende. Det er egentlig lite suspens i boken. I så måte er Monica Kristensen ganske nyskapende: uten store fakter forteller hun et lokalt drama, men det forteller hun godt.
7

Shantaram

2009-10-26T03:54:00.000-07:00

Det er Shantaram sin skyld at jeg ikke har blogget i hele sommer!
Shantaram er en av de beste velskrevet og knakende gode bøkene jeg har lest i år. Den er beregnet for tålmodige lesere: de ca. 1000 sidene i Gregory David Roberts bok krever utholdenhet. Men belønningen er dessto større, når en endelig lukker den.

De av oss som har levd en stund husker nok tenåringsopplevelsen av å lese Henri Carrières "Papillons". Han tok oss til den inntil da ukjente verden av kriminalitet, fengselsliv, rømning i jugelen, livet med indianerstammer m.m. På en måte er Shantaram laget i samme baner, men der slutter sammenligning.
Mens Carrière utbroderer, rettferdiggjør sin egen fortreffelighet og forfører leseren , beskriver Roberts sin egen Golgotha i Bombay under rømning fra austalsk fengselsvesen. Kjærlighetserklæringen til byen og dens innbyggerne er i seg selv fascinerende. Vi vet at noen mennesker har funnet fred i å oppsøke den brutale virkeligheten som finnes i slike millionsbyer, men som oftes har de en agenda på forhånd.
Forfatteren havner bare der, og forteller! Han forteller om menneskene han treffer, om valg han må eller er tvunget til å ta, om smerten av å være på flukt og av ikke lenger vite hva som egentlig er rett og galt.
Han treffer forførende mennesker, han tar til seg deres lærdom, litt etter hvert begynner han også å forstå dem og dermed seg selv.
Den erkjennelsens prosessen utvikles gjennom hele fortellingen. Sammen med forfatteren nøster man den opp til man endelig sukker lett mens man lukker boken. Gjennom lesing, har man fått tildelt en diger porsjon av miser og forferdelighet, av makt- og følelsesmisbruk, men sammen med alt dette har man også fått opplevd all den underliggende skjønnheten som enhver bærer i seg, tross livets vilkår.

Boken er forholdsvis lett å lese, men trenger litt lengre "fordøyelsestid" enn de fleste. Derfor tok det så lang tid å bli ferdig. Jeg måtte nemlig rense hodet en gang i blant med de tre kriminalromaner som nevnes ovenfor.

9,9+

Drømmehjerte av Cecilia Samartin.

2009-10-05T10:18:00.000-07:00

Har du lyst til å lese en nydelig historie om Cuba og om hva som skjedde der før og etter Castros revolusjon? 1956
Historien starter noen år før Castros kupp. Vi møter to kusiner, Alicia og Nora, som vokser opp i et fritt Cuba. Etter revolusjonen splittes de, Nora reiser til USA, mens Alicia blir igjen på Cuba. Kusinene brevveksler, og det er gjennom disse brevene vi får kjennskap til hva som foregår på Cuba etter Castro..

Boka er lett å lese og den gir oss et innblikk i Cubas historie. Forelskelse og kjærlighet er også en del av boka.

Les om forfatteren her.

6.

Den rettferdige av Helen Uri

2009-08-26T04:58:00.000-07:00

Den rettferdige: Dommer Edvard Frisbakke, har gjennom hele sitt liv levd med en skyld. Har var vitne til et overgrep som barn, men gjorde ingenting med det. Som voksen prøver han å gjøre dette godt igjen, med å dømme "stygge menn" til lange straffer.

Han får også Karsten dømt for overgrep. Karsten som var gift med Marianne og far til Elise og Henriette.

Historien fortelles av Karsten, Karstens kone og deres to døtre.

Også Dommer Frisbakke forteller sin historie.

Hvem er det som snakker sant?

En spennende bok med et trist tema.

8
Les om Helen Uri her.

Øya

2009-08-21T00:25:00.000-07:00

Hva vet vi om spedalskhet. Når du får høre at noen i din nærmeste familie har hatt sykdommen, melder tusen spørsmål seg. Jenta som er hovedfigur i boka, oppdager at det er et "ikketema". Fortielse og fortvilelse er et resultat av en stor skam som fulgte denne sykdommen. Samtidig får vi oppleve den sorgen som utspiller seg når barn, mødre og fedre må forlate sine familier for alltid, på grunn av denne grusomme sykdommen.
En blir fort revet med i dette dramaet som utspiller seg på Kreta og øya Spinalonga, der de spedalske blir intergrert. Der oppstår det et eget lite samfunn, og vi blir overrasket over atmosfæren der.
Boka er lettlest, gripende og lidenskapelig.
Vi får innblikk i dagliglivet på Kreta i krigsårene under andre verdenskrig, og blir kjent med de personene som bor i en liten landsby der.

Avisa The sunday express utroper den til : "Den nye kaptein Corelli".
Anbefales på det sterkeste.

Jenta med ballongen

2009-06-19T00:58:00.000-07:00

Det er avslappende å lese en god krimbok en gang i blant. Særlig nå, når kriminale romaner er blitt så mye mer enn en skummel helt, en omstendig etterforsning og løsningen av gåten.
Merete Junker har prøvd å innfri de nye kravene for sjanger: et psykologisk portrett av et pikebarn som ikke har det så godt, en nysgjerrigper av en radiojournalist, en lege uten lisens, et tilsynslatende tilfeldig offer, og en bichon frisé... I tillegg, treffer vi økonomisk kriminalitet, ulovlig innvandring, m.m.

Med så mange tråder å følge opp, er det lett å være overfladisk. En må komme til tredje delen av boken, før fortellingen fenger. Mye plass er det også gitt til å beskrive naturen, gater og boligfelter på Sørlandet. Det føles som om forfatteren bruker disse for å unngå å gå dypere i beskrivelsen av persongalleriet. Det hele er litt anmasende, kortslutter fort i de siste sidene, og er for meg rett og slett ikke tilfredstillende.

Det sies at forfatteren er i gang med en oppfølging. Da håper jeg at hun tar seg bedre tid til å bestemme "hvor veien skal gå". Hun har mye potensial, men...
4

Kafka på stranden.

2009-06-17T02:42:00.000-07:00

I denne boka møter vi 15-årige Kafka Tamura, som har rømt hjemmefra. Han rømmer fra sin dominerende kunstnerfar. Han vil lete etter sin mor og søster som forlot han som 4-åring. Kafka klarer seg bra, mens han er på rømmen og møter mange hjelpsomme mennesker som tar vare på han. Bare noen dager etter at Kafka har rømt hjemmefra, blir faren funnet drept og Kafka blir etterlyst.
Parallelt med historien om Kafka, møter vi en middelaldrende mann, Nakata, en mann uten hukommelse og evner til å lære. Men han kan kattespråket. Nakata har trolig noe med mordet på Kafkas far å gjøre.
Etter hvert veves disse to skjebnene sammen.

Kafka på stranden er en spennende bok av Haruki Murakami, en vakker bok, en episk bok, en litt overnaturlig bok. En bok som må nytes.

Les mer om boka her.
9

Linfruen av Julia Franck

2009-06-16T05:02:00.000-07:00

Hvordan går det med den 7-årige gamle gutten som moren Helene etterlater seg på en liten jernbanestasjon i Vorpommen i 1940-årene i Tyskland.

Romanen tar oss med inn i to tidsperioder med to verdenskriger. Et dramatisk kvinneliv skildres, og det er samtidig en stor familieroman som beveger en, der Helenes mor er sterkt fraværene p.g.a. psykiske årsaker. Meget godt skrevet og spenning til siste slutt.

Hvis Gud vil av Niccolò Ammaniti

2009-06-16T04:43:00.000-07:00

Inne i denne historien veves et mangfold av livsskjebner som påvirker, konfronterer og dominerer hverandre.

Historien er fra Italia og begynner i rolige ordelag med en alkoholisert enslig far og hans tenåringssønn. Etter hvert bilr vi fanget inn i de forskjellige venners skjebner til de to. Det utarter deg til en utrolig spennende bok, der du blir fanget, og bare må lese videre for å se hvordan alle disse moralske dramanene ender.

En utrolig bok. Anbefales på det sterkeste.
9

Å arve Palestina

2009-06-09T06:09:00.000-07:00

S. Khalifeh er "en av Palestinas mest anerkjente forfattere, og ansett for å være den første feministiske, palestinske forfatteren.", skriver Aftenposten.
Hun vil holde årets Bjørnson-forelesning om undertrykking og frihet under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer.

I boken ARVEN letter forfatterinnen sløret, som bildelig eller bokstavelig, dekker det europeiske blikket rettet mot dette ikke-landet. I motsetning til de fleste, tar hun svært lite parti. Hun beskriver en Palestina hvor hverken alle er terrrorister, eller drivgods. Men alle tynges av mange år med tap, mismodighet, og svært lite håp.

Familien som beskrives i boken er ingen unntak. Vi følger en far, to av sønnene hans og en datter. Rundt dem et titall fargerike bi-personer som krestser omkring med hver sin personlighet, sine drømmer og sine frustrasjoner.

Kritikken fra Aftenposten, som titellen her er lenket til, ser i romanen visse fellestrekk med den russiske skrivemåten. Jeg må si meg enig. De tre barna minner meg så mye om brødrene Karamazov: den dumme brautende, den reflektert intellektuelle og den snille, full av ubrukt kjærlighet. Den tette atmosfæren med så mye viktig usagt, og så mye unødvendig prat, har også noe felles med både Tsjekhov og Dostojevskji.

Ikke så vanskelig å lese, men mye refleksjon underveis hvis du vil!

Tarantella av Thierry Jonquet

2009-05-14T09:53:00.000-07:00

Som Washington Post skriver på framsiden av boka: Genial, elegant, skummel.

En enestående liten kriminalfortelling på bare 162 sider. Her er det ingen etterforskning og ingen mord. Men noe har skjedd en gang for lenge siden, og hevn er vel en del av spillet.

En krimelsker som jeg, syntes at det var befriende med bare en spennende historie , med få personer involvert, og med et driv som gjorde det vanskelig å legge fra seg boka.
Les boka og se fram til den overraskende slutten.

Les mer om boka her
9

Rød sand av Zoë Ferraris

2009-05-05T04:24:00.000-07:00

En krim bok om Saudi-Arabia. Forfatteren har selv vært gift og bodd i landet, og skulle være et vitne å stole på.

Intrigen i boken er klassisk: en ung gifteklar jente fra overklassen forsvinner og drukner...i ørkenen. Nayir, orkenføreren til familien, er satt til å undersøke hvordan dette kunne skje.

Plotten gir forfatteren anledning til å beskrive et samfunn med normer så fjerne fra våre. De fleste familiene har bakgrunnen sin i tradisjonnelle beduinske storfamilier. Islam er altomfattende, og pålegger enhver en måte å leve på, som kunne få den minste feminist av leserne å se rødt. Forfatteren utøver ingen kritikk, slik er det bare. Det er opp til leseren å gjøre seg en mening. Dette gjør at boken er så mye mer enn en kriminal fortelling. Prøv den!
8

Om å eldre

2009-05-05T04:12:00.000-07:00

Dagen og dagene av Tordis Ørjasæter er en liten bok på 109 sider, som leses i et blunk.

Å bli eldre og gammel enkefrue/mann er ikke noe fristende framtid for noen av oss. Likevel er det en av de sikreste ting som vil skje ubønnhørlig.

Forfatteren har selv gått gjennom prosessen. Hun må bare blir eldre alene! Tross temaet, er boken svært trøstende ikke bare for dem som er i samme situasjonen, men også for oss som håper å ha mange gode år igjen sammen, og som "aldri skal bli gamle".

Forfatteren kler følelsene sine nakne, vi føler oppriktigheten, håpløsheten og håp i alt hun beskriver.

En bok som burde blitt lest av mange, og som ville øke forståelsen for alle de små eldre damene som treffes overalt.
8

Om Kambodsja

2009-05-05T03:31:00.000-07:00

2 sterke bøker for å forstå bedre.

Den siste reisen til Phnom Penh av Jesper Huor

Pol Pots smil av Peter Fröberg Idling

Det hele begynte med at jeg fikk anledning å besøke Kambodsja i noen dager for 2 år siden. Jeg hadde vært i Vietnam en litt lengre feriestund, og kontrasten mellom de to landene var så slående at jeg måtte bare lese meg til mer kunnskap.
I Vietnam slo skaperglede, effektivitet, og vekst meg med en gang. Mye burde enda bli gjort, men du verden for en livskraft. I Kambodsja, for det lille jeg så, var svært lite som stemte, jeg fikk inntrykk av en fasade som kunne sprekke når som helst. Smilene var like, men gleden i det ene landet så ut som tristesse i det andre.

Marita Wikander, svensk kommunist aktivist, giftet seg og fikk en sønn med Someth Huor, kambodsjansk student i Paris. Han forlater sin lille familie for å virke blandt Røde Khmers i 1977. Hverken kone eller sønn kommer å høre mer fra ham. Boken "Siste reise til Phnom Penh" beskriver en reise i farens fotspor, et søk om sannheten fra en sønn som ikke forstår.

I "Pol Pots smil" treffer vi også sporadisk Marita Wikander. Hun dro i 1978 til Kambodsja med en svenske delagasjon av støttekomtéen for det nye Kambodsja. Tilbake ble det skrevet kollektive rapporter som viser til et land i fremmarsj, og som realiserer alle de beste kommunistiske idealer. Forfatteren stiller nå spørsmålet om hvordan det var mulig å være "så blind"for noe som nå kalles et folkemord.

Begge bøker er lettleste, men det anbefalles at de leses i anbefalt rekkefølge. Da blir utbyttet størst.
For min del har jeg forstått at skal det velges blant flere onder, er det best med en krig som utkjempes mot fremmede enn mot sine egne, og at verst av alt er å ta fra mennesker egen selvbestemmelse over tanker eller gjerninger.

7 for begge

Orfeu Negro

2009-05-05T03:16:00.001-07:00

Endelig på DVD! En film som jeg har sett minst 10 ganger ...

Du kan lese mye om den ved å klikke på tittelen, se en smakebit på YouTube, eller fordype deg i myten - Orfeus i Mytologien -, men gå ikke glipp av ca. 100 min. med samba, kjærlighet og sorg.

Her er Orfeus myte overført til favella på Rio det Janeiro: Karnavalet er bakteppet for gleder og kilden for alle sorger. Du får også en innføring macumba og cadumble, slavenes ritualer i Brasil. Er du inneforstått med gresk mytologi, blir dette en fryd å lese den i de fremmede karakterene som vises fram.

Beretningen om herr Roos av Håkan Nesser.

2009-04-27T09:02:00.000-07:00

Endelig en ny krim av Håkan Nesser.

Hovedpersonen herr Roos er like spennende som et glass vann. Han kjører 44 kilometer hver dag til og fra jobb. Han er gift og har to stedøtre og en sønn fra et tidligere ekteskap. Men så vinner har i tipping og kjøper seg et lite småbruk utenfor byen der han bor. Sier opp jobben og forteller kona ingenting. Og så begynner det å skje ting. Anna Gambrowska dukker opp. Hun har rømt fra et behandlingshjem for rusmisbrukere og ender opp på småbruket til herr Roos. Et drap skjer og våre to ender opp i en vanvittig flukt sørover i Europa.

Så kommer kriminalbetjent Barbarotti på banen. Han leder etterforskningen på de to som er på rømmen.

Håkan Nesser er en ener innen krimlitteraturen. Gode personskildringer og gode plott. Kriminalgåten er ikke bestandig det viktigste, men spennende blir det likevel. Anbefales til krimelskere.

9

Utskudd av Sadie Jones.

2009-04-27T08:15:00.000-07:00

Sadie Jones debuterer her med en oppvekstroman fra England. Lewis er gutten som vokser opp i etterkrigstidens England, i en liten by utenfor London. 10 år gammel opplever han å være vitne til at moren hans drukner. Så han vokser opp med en meget autoritær far, som mener at moren ga Lewis for mye kjærlighet. Så her er det nok en gang omsorgssvikt og dyster oppvekst.

Lewis blir utskuddet som aldri passer inn, han havner i trøbbel og slosskamper.

Romanen var spennende nok, men jeg for min del har fått nok av tragiske barndommer og ødelagte liv.

Les mer om boka her.

Den amerikanske sjømannen

2009-04-24T00:42:00.000-07:00

Karsten Lund (DK) har skrevet en bok som det ikke finnes så mange omtaler/anmeldelser om.

Kanskje fordi forlagets sammendrage er for meg ganske misvisende. Det viser til malernes Skagen rundt 1900, til en forbannelse som preger en fiskerfamilie i flere generasjoner og en havarert norsk båt. Jo, alle ingrediensene er med i boken, men boken er så mye mer.

Den er først og fremst en beskrivelse av fortellerens søket etter identiteten. I løpet av 75 år vil, i en familie, utvikle seg andre sosiale status, andre levesett, annen smak, andre moralske verdier og annerledes forståelser av livsnødvendigheter. Det finnes nærmest et kvantesprang mellom oldefaren som knapt kunme skrive og oldebarnet som er blitt en internasjonal annerkjent biokjemiker. Den amerikanske sjømannen som forliste i 1902 og ble pleiet av oldemoren, blir dermed en katalisator for fortellerens søk. Vi følger ham i hans dykk i fortiden, og blir litt etter hvert kjent med velbeskrevet personligheter. Vi erfarer at vi, som fortelleren, har mye å takke for generasjoner som pløyet veien foran oss.

Vi er langt fra den "grå sild fortelling" som omtallen forestiller. Jeg er glad for at jeg ikke satt for mye vekt på den, ellers hadde jeg plassert boken i reolen for bygde romaner, hvor den ikke hører til!

Er kjærligheten og kunst et uttrykk for galskap?

2009-04-02T04:30:00.000-07:00

"Kvinnen fra månen" er en biteliten bok som kan leses i løpet av en kveld eller to.

Den er skrevet av en foreløpig ganske ukjent italiensk forfatterine - Milena Agus-, og innholder alle elementer som kunne selge til gull i kiosklitteratur: en kvinne som "overreagerer" med galskap på kjærlighet, som lider av mangel av den, etterkrigstiden i en rasert Italia, den store forelskelsen som kommer for sent, alt i et trangtsynt småborgelig miljø.

Men dette, selvom det er lettlest er ikke billig litteraur, men en velskrevet bok, hvor alle ord har en rolle og en betydning.

Barnebarnet prøver å nøste opp historien om hennes kjærlige men "rare" farmoren. Hun prøver å fortelle det som hun har forstått, med stadige og tildels råe tilbakeblikk til farmorens ungdom. Men forstår hun hvorfor og hvordan? Det gjør hun sikkert men ikke før siste side i boken!

Hele boken er knapp, historien tilsynelatende svært enkel. Likevel beskriver den sjelens dype avgrunn, og blir dermed en oppbyggende roman for enhver som mener at kjærligheten i alle sine fasetter, er en viktig livsingrediens.

Sitrontreet

2009-04-02T04:02:00.000-07:00

Da jeg kjøpte filmen for biblioteket, var jeg ute etter en fortelling som skulle gi meg et mer balansert bilde av palestinernes situasjone i Gaza.
Sitrontreet innfrir. Den er en palestinsk og israelisk samproduksjon, som tar for seg 2 kvinnesskjebner på hver sin side av "muren".
Filmen tar ikke parti, den beskriver hverdagen, store og små heltemodigheter fra et område i verden som oppfattes i media som forgården til helvete. Og det er det livet i Gaza er... for alle partene som er involvert!
"Små tuer kan velte store last". Den bittelite steinen av en film, er forhåpentligvis en del av den tuen, og fremkaller ikke bare vrede, men også håp, det håpet som finnes i hverdagen, i menneskelig mot, og støtte fra omverden. Se filmen, og bidra!
På YouTube
9

Døden ved vann av Torkil Damhaug.

2009-03-30T10:01:00.000-07:00

Spennende psykologisk krim med mange fortellinger. Romanen innledes med en prolog der vi blir kjent med Jo. Han er på ferie på Kreta med familien sin.Her er det omsorgssvikt og overgrep.

Så beveger vi oss 12 år frem i tid og blir kjent med Liss, en vakker norsk modell i Amsterdam. Da hun en dag får beskjed om at søsteren Mailin er forsvunnet, reiser hun hjem til Oslo for å lete etter søsteren. Mailin er psykolog og arbeider med en doktoravhandlig om barn og seksuelle overgrep.

Så her skjønner vi at omsorgssvikt og overgrep blir hovedtema i romanen.
Spennende lesning, men begynner vi ikke å få nok av tragiske barneskjebner?

7.

Andrej Tarkovsky til besvær

2009-03-30T04:29:00.000-07:00

Bibliotket har anskaffet 2 filmer av regissøren:

Andrej Rubljov (1966)

Offeret (1986)

Vi var to stykker i huset som så sistenevnte. Fremdeles er vi ikke så sikre på om vi har forstått den?

Filmen er estetisk sett nærmest perfekt, ikke minst på grunn av Sven Nykvists fotografering. Rytmen minner om eldre filmer av I.Bergman, og stemningen er like langsom og nærmest tung.
På YouTube
Er du ut etter en film å gruble over, som samtidig gir deg en ren kunstnerisk opplevelse, er filmen verdt terningkast 6....men hold deg unna, hvis du er ute etter "hjernerens".

Kjærlighetens mørke side

2009-03-30T03:42:00.000-07:00

Da jeg kom på jobb i dag, med boken av Rafik Schami under armen, spurte 2 kolleger om jeg hadde lest "den"? Boken teller 914 sider, og er dessverre ikke så lett å ta med seg på ferie, hvis man regner med å ha lite bagasje! Men for en perle eller, som forfatteren selv sier, for en mosaikk av fortellinger.

Boken kan deles i 2 hoveddeler.

Første delen innholder to sammenflettede familiesagaer i den lille landsby Malla i Syria fra ca.1920 til 1950. Leseren får innblikk i en klanhieraki som er så vansklig å forstå for oss, og som fremdeles styrer mye av innenrikspolitikken i arabiske/persiske land. To klaner kjemper på liv og død om å opprettholde makten, det trikses, det lyves, det drepes, og nåde dem som skulle forelske seg i fienden!

Andre delen tar for seg etterkommerne: Rana Shahin og Farid Mushtak. Året er 1960, de lever i Damaskus, er barn av tiden og de gamle feidene mellom deres respektive familie er tilsynlatende endelig begravd. Deres vanskelig kjærlighetshistorie opptar to tredjedeler av boken.

Boken er lettlest og bygget nettopp som en mosaikk: mange små steiner av forskjellige farger som utgjør en fascinerende enhet!

Den er spekket med sagn og eventyr fra/på den arabiske måten. Vi blir kjent med mange bi-personer, dog er ingen overflødig. Små mennesker i smuget, kvinnessatus, maktsyke menn, mange statskupp er skildret med samme omhu. Råskap, blodhevn og religionkonflikter omgås filosofi, humor og menneskelig skjønnhet. Under det hele ligger et teppe av ubegrenset kjærlighet til et land og dets innbyggere, den gjør boken så inntagende, at det kan bare anbefales på det sterkeste!

For meg, en av de beste bøkene lest i det siste
9

Se oss av Amal Aden.

2009-03-04T05:30:00.000-08:00

En sterk bok om en ung somalisk jentes oppvekst i Norge/Oslo

Boka er en dokumentarisk fortelling, og forfatteren forteller om en oppvekst hvor vold er en del av hverdagen. Jenter blir holdt hjemme fra skolen for å passe småsøsken og for å gjøre husarbeid. Ut fra et somalisk syn er norske kvinner horer, og vennskap med norske barn er som å havne i helvete. Barneekteskap er normalt og barn blir laget kun for å få barnetrygd.
Boka skildrer hverdagen til en somalisk jente på en slik måte at jeg som norsk leser ikke kan fatte at noen lever på denne måten i Norge i år 2009.
8
Les mer om boka her.

Storm i juni av Irene Némirovsky

2009-02-25T03:55:00.000-08:00

Hva tar man med seg når man flykter fra krigssonen Paris til et forhåpenligvis roligere sted i landet. Selvfølgelig familie, men hva med porselenet, med ansatte tjenerne,arbeiderne eller elskerinna?

Her følger vi mange personer, de fleste fra en velstående del av overklassen, gjennom de skjebner som møter dem under den tyske okkupasjonen av Frankrike under andre verdenskrig. Her er både okkupantene og de innfødte sin hverdag flettet sammen.

Vi får innblikk i en rolig landsby, riktignok okkupert av tyskerne, men som innbyggerne opplever som et overtramp mot sine hjem og eiendommer.

Boka anbefales på det sterkeste. Det historiske er skrevet i romanform. Boka er kjempegod. Ei bok du ikke glemmer. Så synd at forfatteren endte sine dager i Auschwitz konsentrasjonsleir.

2009-02-25T03:51:00.001-08:00

Romulus my father

2009-02-25T03:37:00.000-08:00

Filmen tar oss med til naturskjønne Australia. Der møter vi en familie på tre: Far, en depressiv mor,som ikke alltid er til stede, og sønnen Raimond. Alle er utvandrere fra Romania. De bor i et falleferdig hus utenfor landsbyen uten lekekamerater til sønnen Raimond. Der blir han vitne til foreldrenes samlivsdrama. Raimonds liv blir endevendt, men farens kamerat Hora, dukker alltid opp som en reddende engel.
Her er alle ingredienser til dramatikk: utroskap, sjalusi, frustrasjon, vold, fortielser, selvmordforsøk og foreldresvikt.

En sterk følelsesmessig film. Guttens spilleferdigheter er så troverdige at du blir helt revet med.

Tante Julia og han som skriver

2009-02-19T00:45:00.000-08:00

For noen år siden kom den sør-amerikanske skjønnlitteraturen som en flodbølge over Skandinavia. Dens annerledeshet, dens burleske og til tider overdimensjonerte fortellinger grep oss lesere, og etterlot varige spor. Mario Vargas Llosa kommer fra Peru men har levd lange perioder i Europa, og er dermed generelt "mer nøktern" enn sør-amerikanske forfattere flest... Unntatt i denne boken, som er et tidlig verk, tydeligvis ikke så nedtonet av europeisk skrivekunststradisjon.

Du kan lese om bokens innhold ved å klikke på tittelen, den skal jeg ikke gjenta, dessuten er den for såvidt ganske tynn.

Det som er så tiltrekkende ved boken, er at den kan leses som mange frittstående noveller, bundet sammen av en slags selvbiografisk kjærlighetshistorie. Det er utfordrende for leseren, som litt etter hvert lærer å skille novellene fra den røde bindetråden, og det er så fornøyelig å få det til!

Eg elska ho av Anna Gavalda.

2009-02-16T09:28:00.001-08:00

Nok en perle fra Anna Gavalda.

En vakker bok om kjærlighet og utroskap.

Les den.

Lykken i livet

2009-01-26T01:36:00.000-08:00

Den tittelen som minner om svært letttleste bøker er ikke rettferdig mot innholdet. Uten å ha noen forståelse for originaltittelen"Mutlukuk" hadde jeg valg ordet "Miraklet" i stedet.
Ö.Z. Livaneli er ikke vanskelig å lese heller, men boken er rikere enn en skulle tro ved å legge vekt på tittelen eller omtalen fra forlaget.
Vi blir kjent med 3 liv, 3 skjebner, 3 kulturelle bakgrunn som gir en ganske god forståelse av dagens Tyrkia. Landet har bestandig vært et interessant historisk tilfelle: det er en geografisk og kulturell overgang mellom Europa og Asia, det er strategisk plassert på geopolistiske kartet, og med myteomspunnet Istanbul, er det også en barometer for "allmenntistand" i verden.

Meryem fra "tilbakestående" Anatolia, Cemal som slås mot PKK, og universitetsprofessoren Irfan, har en ting felles: de vet ikke lenger hva som er rett, er malplasserte i sitt liv,og bør ta et oppgjør med det.
Forfatteren, akkurat som O. Pamuk , beskriver både Islam, kurdisk "terrorisme" og rikmannslivet med innsikt. Han unngår melodamatikken, men får fram følelser og refleksjoner hos leseren. Samtidig er han lettere lest, og, er dermed et lettere alternativ til nobelprisvinneren, om en vil tilhegne seg kunnskap om landet, og samtidig lese en god bok.

Noen lesere har ergret seg dypt over oversettelsens kvaliteten, og dette trekker ned endelig karaktersetting til

Mars fioler

2009-01-21T03:22:00.000-08:00

1.bind i trilogien "Berlin Noir" , er en spennings- og historisk roman i ett.
På den ene siden, en ex-politimann som er blitt lei av den korrupte organisasjonen, på den andre siden Hitlers regimet som forsterker grepet om makten og viser et glansbilde av regimet under OL i Berlin 1936.
Som spenningsroman, innholder boken alle gode ingredienser: en helt som har sine sviner i skogen eller ikke skyr noenting for å oppnå både resultater og penger, skruppelløse bi-personer, pene damer, mørkebrune kontor osv.
Som historisk roman, er boken tuftet av personligheter som er siterte ved navn eller lett gjenkjennelige. Deres politiske maktspill, som skulle være så godt kjent, er beskrevet på en så fandenivolsk måte, at det er rett og slett spennende å lese igjen om det .
En original synsvinkel for å presentere en intrige som i utgangspunkt ikke kommer med noe nytt.
7

Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda.

2009-01-21T03:18:00.000-08:00

Mitt første møte med Anna Gavalda, og det blir helt sikkert ikke det siste.

Her skriver hun om kjærlighet, vennskap, kunst, matlaging og alderdom. Interessante personer med interessante interesser.

Vi er i Paris og blir kjent med fire sårede og ensomme personer, som av ulike grunner kommer til å møtes. Veldig gode personskildringer og vi blir godt kjent med hovedpersonene, Franck - mesterkokk, Camille - vaskedame og tegner, Philibert - huseier og Paulette - Franck sin bestemor.

En trist og vakker roman, om mennesker som klarer seg til tross for vanskelig oppvekst og motgang.

Denne gangen var det lydboka jeg tydde til og det angrer jeg ikke på. Oppleseren Arnhild Litlerè var god. Boka er skrevet på nynorsk og oppleserens stemme og dialekt passet veldig godt til denne boka.

Romanen er filmet og filmen finnes også på biblioteket. Vet ikke riktig om jeg skal ødelegge denne fine leseopplevelsen med å se filmen. Boka er jo som regel best. Men er jo litt spent på hvordan personene ser ut!

Hviske i mørket

2009-01-07T09:44:00.000-08:00

Gunnar Kopperud er en av mine favoritter blant norske forfattere.

Han får ikke priser, blir ikke så mye omtalt i media, og det er vanskelig å finne kritikker av bøkene hans. Jeg siterer fra NRK anmeldelsen: "Det er ein god regel å lytte når nokon kviskrar. Det er også ein god ide å sjå opp når Gunnar Kopperud no kjem med romanen ”Hviske i mørket”.

Enten liker man, eller liker man ikke forfatterskapet til Kopperud. De harde fakta fra den verden vi er del av, beskriver han på en dunkel måte: en vet aldri helt sikkert i hvilken land, i hvilke realiteter han tar oss med. Tanker og drømmer er også en del av hans virkelighet. Mange ganger opplever jeg ubehag i hjertet og sinnet ved å lese bøkene hans, som å gjennomgå en liten vekkelse. Jeg avslutter aldri en bok av Kopperud uten å lure på om jeg har forstått riktig, om jeg burde ha lest den litt nøyere, om jeg har mistet noe på veien...

Denne gangen også undersøker han hva det onde er, hvor en kan finne godhet i mørket, og hvor sårbar denne godheten er, når mennesker presses til det ytterste. En ung, ikke ferdig uteksaminert prest, sendes til Afrika på 17-hundretallet for å døpe slaver på vei til sin ny tilværelse. Han skal oppleve alle fasetter av det paradokset, miste eller finne seg selv, som sagt, vet jeg ikke riktig! Men en ting er sikker, Gunnar Kopperud er en forfatter som du ikke kommer til å glemme, om du tør å gå sammen med ham en liten stund.

Graverens datter av Joyce Carol Oates.

2009-01-07T04:31:00.000-08:00

Dette er en utrolig flott fortelling, en fortelling om innvandring og rasisme, om vold, seksualitet, klasseskille og musikk. Året er 1936, og hovedpersonen Rebecca, og hennes jødiske familie flykter fra Tyskland og nazismen, til USA. Fra å tilhøre den tyske middelklassen, havner familien i fattigdom.

Romanen er historien om Rebecca, graverens datter, som forsøker å skape seg selv en ny framtid. Hun gifter seg med en brutal mann, som hun flykter i fra. Hun skifter navn og identitet, men fortiden innhenter henne.

Her er det både lukter, kroppshår og svette, vold og brutalitet, men likevel en roman som gjør inntrykk og som man er glad for inneholder 637 sider.

Svart av Gunn M. Roll.

2008-12-17T02:00:00.000-08:00

En spennende kriminalroman fra en debutant.

En seriemorder er på ferde, og det er ikke enkelt for bokas etterforskere å finne svar.

Saken har forgreininger til en fanatisk religiøs sekt, pornoprodusenter og halliker.

Vi blir godt kjent med to av Oslopolitiets etterforskere, Karl Fredrik Monsen og hans makker Sigrid Douglas. Håper å få høre mer fra dem.

Lett å lese og et spennende plot.

Les mer om boka her.

Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay.

2008-12-15T01:42:00.001-08:00

En roman fra 2.verdenskrig og jødeforfølgelsene, denne gangen fra Paris.

Sara, en 10 år gammel jødisk jente, låser sin lille bror inn i et skap, for å gjemme han for det franske politiet. Resten av familien blir arrestert.

Romanen veksler mellom Sara sin historie, hennes redsel og angst for hva som skjedde med hennes lille bror, og historien til Julia Jarmond. Hun er journalist, som skal skrive om det som skjedde med de franske jødene i Paris 1942. Vél d'hiv. Den beryktede oppsamlingen av franske jøder.

En roman om viktigheten av å huske og om hvordan vi unngår sannheten med å glemme.

Les mer om boka her.

Gjensyn med Istambul

2008-12-15T00:22:00.000-08:00

Jeg besøkte Istambul tidlig på 70-tallet, en kald vår.

"Vaktenes tre" av Jason Goodwin bringer meg tilbake ditt med nostalgi og gjenkjennelse.
Boken sogner under kriminalromaner, men evnukken Yashim er nærmest en avatar for å ta leseren til Istambul i 1830-årene. Det ottomanske riket er på utraderingspunktet, sultanen ønsker modernisering av bysamfunnet, det intrigeres i haremet og i kasernene, mens diplomatene våker undergangen som gribber.

Tross små anakronismer, er dette en velskrevet historisk roman av nyere sjanger: en underholdende spenning driver leseren gjennom en by og dens historien, og en lærer mye uten å legge merke til det!
En del mannlige lesere vil nok sette pris på boken: den har en driv som jeg ville kalle maskulin gjennom hele fortellingen.

Har du ikke sett byen, lover jeg deg at du får lyst å besøke den snarlig!

Boken nr.2 i serien - Slangesøylen - ankom biblioteket mars 2009, og tar denne gangen leseren ned til de store vannsisternene under byen. Spenningen og kulturopplevelser er like store, en sann fornøyelse!

Boken nr. 2 i serien - Slangestenen- planlagt kjøpt inn i 2009

En plass i solen av Liza Marklund.

2008-12-10T12:00:00.000-08:00

En svensk familie, bosatt på den spanske solkyst, blir funnet drept i villaen sin. Journalist Annika Bengtzon, bokas hovedperson, blir sendt til Spania for å dekke hendelsen, for avisen hun arbeider i.

Romanen handler om drapet på den svenske familien, og om diverse slektskap som strekker seg tilbake til 2.verdenskrig.

Det anbefales å lese "Livstid" av samme forfatter, før en gir seg i kast med "En plass i solen". Noe undertegnede ikke hadde gjort. Så hun strevde fælt med å få med seg diverse slektsforhold som det ble referert til.

Til tross for det, spennende lesning.

Les mer om boka her.

Svimlende muligheter, ingen frykt av Gøhril Gabrielsen

2008-12-01T03:27:00.000-08:00

Boka handler om to søstre i 50-årene. Den ene, fortelleren er invalid. Hun er delvis lam fra livet og ned og er totalt avhengig av søsteren.

Romanen skildrer et truende avhengighetsforhold mellom to søstre.

En roman om kjærlighet og hat, om avhengighet, manipulasjon og makt.

Bokas forteller er den invalide søsteren, hele historien blir fortalt av henne. Kan vi stole på henne? Er alt hun sier sant ?

En rå og skremmende roman.

En ganske ubehagelig roman.

En sterk roman.

Les mer om boka her.

2008-11-28T00:57:00.000-08:00

Kjærlighet for viderekomne.

Boka handler om en kvinnes flere forhold til menn gjennom sine dagbøker i perioden 1975-2008. Hun innordner livet sitt etter hvert nytt forhold. Henger seg på forelskelsens rus. Prøver å lære og kjenne mannens tanker og væremåte. Handlingene foregår blandt annet i ei hytte ved sjøen, hun bestiger fjelltopper og lever en stund med en psykolog. Hun er en nysgjerrig kvinne, og lærer samtidig å kjenne seg selv og sine egne begrensninger. Hverdagslivet består av lykke, tristhet og sorg. En mann er "kvelds-vakker" og "morgen-nifs", en annen er fiksert på suppeoppskrifter og den tredje på fjellturer-blandt annet.

En lett underholdende bok og morsomt skrevet.

Rødt, fargen for gleden?

2008-11-27T00:07:00.000-08:00

Alai (1959-) av tibetansk opprinnelse er en annerkjent forfatter i Kina.
Boken "Rød valmue" er likevel ganske annerledes en andre kinesiske romaner som jeg hittil har lest.
Det er en historisk roman som beskriver en rå verden, før Kina gjorde sitt inntog i Tibet, og før Lasha og buddhisme ble altomfattende.
Det er en bok om å tilegne seg makten, koste hva det koste vil: opium mot våpen, sultkatastrofer som maktmiddel, interne konflikter mellom brødre og naboer, summariske avstraffelser... Slik barbarisme leder tankene til vikingstiden, men også til mer aktuelle interne konflikter, som i Sudan, Kongo eller Burma.
Fortellingen føres av en mektig lensherres sønn, som kaller seg tomsing. Ingen vet i hvilken grad han er vel bevart. Det gir ham anledning til å skue tilværelsen med åpent sinn, leve i skyggen av det som skjer, men uten tvil også å være den mest aktive faktoren for historiens utvikling.
Det er den innfallsvinkelen som gjør boken så fengende, tross et svært langsomt forløp.

I oversettelsen av ikke-europeisk litteratur pågår stadig en diskusjon om hvorvidt språket og uttrykket skal tilpasses leserens kulturforståelse , slik at det blir "lettere å forstå". I dette tilfelle ser det ut at oversetteren har tatt vare på den kulturelle fremmedart både i tempo og tankegang. For meg er det et stor pluss: det vekker nysgjerrigheten, og gir en ny opplevelse.
8
Les mer om forfattteren
Mer om Tibet
For å forstå bedre

Islansk krim

2008-11-24T04:10:00.000-08:00

Den som graver en grav/ Yrsa Sigurdardóttir

Etter å ha lest "Vannet" og "Myren" av Arnaldur Indridason, syntes jeg at den islanske krimlitteratursverden kunne være spennende å undersøke nærmere. Siste nevnte faller under kalle spor-genret, og er virkelig gode og spennende bøker.

"Den som graver en grav" ble dermed en stor skuffelse. Den selvutnevnte etterforskeren er lite troverdig, både i sin etterforkning og sin omgang med medmenneske. Historien varles som plassert i et overtroiske lokalsamfunn, men spøkelsene er litt latterlige, og overtro egentlig lite til stedet. Leseren blir tatt der og dit på en nesten meningsløs måte, bør forholde seg til mange islandske navn og fornavn, og føler seg rett og slett malplassert i denne lesningen, da blir det kjedelig!

Les mer

Fare i rødt av Elizabeth George.

2008-11-19T05:30:00.000-08:00

Det er tre måneder siden Thomas Lynleys gravide kone Helen ble drept og han har dratt ut på en lang fottur langs Cornwall's kyst, for å få sorgen på avstand. Etter 43 dager kommer han over liket til en ung gutt, som sansynligvis er blitt drept.

Her er småbyidyll, med et aktivt surfemiljø. Alle kjenner alle og vi blir også godt kjent med noen av innbyggerne i landsbyen.

Denne gangen er ikke Lynley etterforsker, men vitne. På grunn av underbemanning hos det lokale politiet, blir Lynley dratt inn i etterforskningen.

Spennende fortelling fra Cornwall.

En av Elizabeth George sine beste.

Skrevet på en litt anderledes måte. Ingen nye avsnitt ved personskifte. Så vær obs.

Anbefales til krimelskere.

Balansekunst av Rohinton Mistry. 1997.

2008-11-13T08:54:00.000-08:00

Handlingen i boka utspiller seg i Bombay, og forteller historien om syersken Dina Dalal, skredderne Darji og Omprakash og studenten Maneck. Omkring disse fire personenes historie, får vi et inntrengende bilde av India, både sosialt, religiøst og politisk.

Tidsrommet spenner fra selvstendigheten i 1947 til unntaktilstanden i 1975.

Det er ikke det indiske samfunnet som står i sentrum, men menneskene, som med sine problemer utøver en balansekunst mellom håp og fortvilelse.

En utrolig bok. En bok det tar lang tid å glemme.

Anbefales.

Engelens spill av Carlos Ruiz Zafon.

2008-11-11T10:32:00.000-08:00

Vi befinner oss i Barcelona på 1920-tallet. Hovedpersonen er David Martin, som etter en tragisk oppvekst, blir journalist som skriver bloddryppende historier i en avis. Han får sparken der og bestemmer seg for å bli forfatter. Boken hans slår ikke an og David tar imot et tilbud fra en ukjent velgjører. David går med på å skrive en ny religion, en bok som skal få menneskene til å tro.Hva de skal tro på er ikke så farlig. Velgjøreren har selvfølgelig baktanker med dette, og rundt David begynner folk å dø. Og David kommer i politiets søkelys.Masse drama og forviklinger.

En ganske sammensatt bok med mange vanskelige spanske navn.

Barcelona er godt skildret og gir en lyst til å se nærmere på byen.

Alt i alt er kjempebra bok fra en forfatter som hele tiden kommer opp med nye spennende plott.

Kongens kvinner av Erling Pedersen.

2008-11-05T03:17:00.000-08:00

Dette er en oppfølger til boka "Kongens merke".
Handlingen er lagt til Danmark og Norge og året er 1615.
Christian 4. er konge over Danmark og Norge. Hans største fiender er svenskene, trollfolket og katolisismen, så her er det også en del magi og overtro.
Boka tar for seg livet til kong Christian 4. og hans forhold til kvinnene rundt ham. Blant annet handler boka mye om Aona og hennes datter Erla, som ble unnfanget som en følge etter kongens voldtekt. Gjennom disse to får vi høre om livet til de fattigste av de fattige.
Underholdende og lettlest.
5

Japansk tegnefilm for voksne.

2008-10-31T05:21:00.000-07:00

Siden Walt Disney er tegnefilmene ofte oppfattet som barnefilmer for de små. Akkurat som tegneseriene har fått en voldsom utvikling mot tegnet romaner for voksne, blir flere og flere animasjonsfilmer dedikert voksne, selv om barna kan se dem.
Hayao Miyazaki har også regissert "Min nabo Totora" og "Chihiro og heksene", og begge er mer barnevennlige enn Porco Rosso.
Historien i Porco Rosso er ganske tynn egentlig: en rar rød gris slåss alene mot alle for å opprette noenlunde rettferdighet mot piratene i Adriatikken. Men for en voksen person er filmen spekket med antydninger, og er ganske krass mot alle former for totalitærisme. I så måte kan filmen falle under samme kategorien som "Kamerat Napoleon" . Navnet minner om den røde baronen, filmen legges tydeligvis til Italia i førkrigstiden under Mussolini, den kvinnelige karakteren minner både om Marlene Didrich og kvinnene i "Den store Gastby", Pocco Rossos motstander kunne være en ung Ronald Reagan.... Så er det bare å se filmen, og gjette seg fram til alle de gjemte budskapene, en artig lek for en sen høstkveld. Alle omtalte filmer finnes på biblioteket
7
Les mer om filmen
Se trailer på YouTube

Vingetyven av Tove Nilsen.

2008-10-31T00:36:00.000-07:00

Boka handler om avstandsforelskele, mobbing, ensomhet, skilsmisse, pubertet og løsrivelse fra foreldre. Historien er skrevet i dagbokform. Historien starter litt kjedelig, men etter hvert som fortellinga skrider frem, blir personene mere interessante og og det blir en overraskende spenning, slik at du må lese videre for å se hva som hender til slutt.
Boka er i kjent Tove Nilsen stil- skildrer hverdagslivet med alle sine små detaljer- kanskje vel mye til tider, men en lett leselig bok.
5
Les mer om boken

Husker du Biafra?

2008-10-29T08:34:00.000-07:00

Det var da Afrika for fullt ble definert som "den verste delen" av den 3. verden. Vi ble bombardert av Tv-bilder som tok nattesøvnen fra de fleste, vi samlet inn penger, vi gikk med konstant dårlig samvittighet, og dessverre var det noen som påstod at "sånn skjer det bare i Afrika".
Chimanda Adiche er en overlever som skriver en nokså sterk biografisk preget roman om den tiden. Hennes foreldre og familie opplevde Biafra krigen med all dens grusomhet.
Igjen kan virkeligheten, som påpekt så mange ganger i denne bloggen, være annerledes.
Vi følger en afrikansk familie tilhørende den øvre middelklassen. Intellektuelt sett ønsker den et fritt Biafra, og faller langsomt i den desesperasjonen som inntar alle menneskene i krig, de ser jo forventningene sine spolert litt etter hvert. Det berømte samholdet i den afrikanske familien er også beskrevet på godt og ondt, med sine konflikter og sine gylne øyeblikk.
"En halv gul sol" er en intens og velskrevet fortelling som setter på plass en del brikker i vår felles hukommelse.

Les anmeldesen (NRK)

Kjærlighet i koleraens tid

2008-10-29T07:38:00.001-07:00

Da boken av Gabriel Garcia Marquez ble oversatt til norsk i 1986, utløste den for alvor en farsott: nordmenn ble forelsket i spansktalende sør-amerikansk litteratur. Den var så annerledes, fabulerende, nesten burlesk, så fengende. For oss lesere ble det en ny litterær genre, som er stadig populær.

I fjor ble romanen filmatisert av Mike Newell ("Fire bryllup og en gravferd"), med Javier Bardem i hovedrollen. Som boken er filmen lang, varer i over 2 timer, og den greier er såvidt å fange hele bokens rikdom!. . Skal man se filmen eller lese boken? For dere som skremmes av tykke bøker, kan det være en god introduksjon til denne litterære verden, for oss som har lest boken, kan det være en oppfriskning. Det gjenstår et lite spørsmål: " Det var da mye mer enn det?"
6

Les om filmen på FilmWebb
Se utrag på YouTube

Fra Libanon

2008-10-27T03:03:00.000-07:00

Nyhetsbildet gir oss ofte ganske ensformige inntrykk om land og folk. Så tror vi at "slikt er det"!
Denne filmen som er laget i Libanon av en libanesisk regissør, gir et godt supplement, og forhåpentligvis fører den oss litt bort fra lettvinte klisjéer Fire vanlige unge kvinner, en frisørsalong, naboene i gata, alle har sine gleder og sine bekymringer. De er annerledes, som alle andre mennesker kan være, og samtidig så nære at en kan si at de er universiale. Vennskap og kjærlighet er vanlige ingredienser, men er man observant nok, oppdager man at filmen gjemmer små krasse antydninger om politisk undertrykkelse, kvinnefientlighet og muslimsk/katolsk fundamentalisme.
Solen skinner over det hele, uten all det støvet som på Dagsrevyen. Min forestilling om et hensynsløs Libanon i krig, forsvinner for en stund. Jeg tenker at det sitter mange kvinner som dem på norske asylmottak!
7

Se utdrag " Om sensualitet"

Les mer om filmen